Åpne hovedmenyen

Båtgravene på Gausel er navnet på tre båtgraver som ligger på høyderyggen nord for Husaberget, Gausel i Stavanger.

Da lokale gårdbrukere i 1860 fjernet tre større gravhauger på omkring 13-15 meter i diameter ble det kun funnet en jernøks og et hestekranium. Ved de arkeologiske undersøkelsene på Gausel i 19972000 ble restene av haugene gjenfunnet og undersøkt. I den midterste av de tre haugene viste det seg at nesten hele graven fortsatt var bevart, selv om selve haugen over var fjernet. Dette er overraskende siden det har vært et intensivt jordbruk her i over 150 år. To av gravene hadde mange funn, men graven like øst for de to andre var totalt ødelagt av fjerningen i 1860 og en nyere tids vannledning som var gravd tvers gjennom gravresten. Alle de utgravde gravene på Gausel var antatt som fjernet og tapt før arkeologene begynte å grave her.

Den midterste båtgravenRediger

Den midterste gravhaugen inneholdt en mann gravlagt i en 10 meter lang båt på midten av 800-tallet e.Kr. Iført sin fineste stas var den døde lagt i et firkantet gravkammer i midten av båten. Ingen spor var igjen etter den døde, bortsett fra at deler av klærne var rustet fast til mange av gjenstandene i graven. Treverket i båten hadde råtnet opp og båten sunket sammen etter elleve århundrer i jorden, men båtens størrelse og form kunne tydelig avgjøres ut fra rekkene med klinknagler. Med seg i graven hadde den døde full våpenutrustning som markerte hans krigerstatus og rang. På hans høyre side lå et tveegget sverd og et skjold, på hans venstre side lå et litt kortere enegget sverd sammen med et pilekogger med 12 piler.

Det antas at det også må ha vært en bue med i graven sammen med pilene, men en trebue har nok raskt gått i oppløsning, og ingen rester etter denne ble funnet.

Ved den dødes venstre fot lå grovredskaper i form av en øks, en hammer, en stor smedtang, en sigd, samt en blåsebelg. I en bylt eller et skrin ved hans venstre skulder lå verktøy til finere arbeid – en liten knipetang, smeltedigler med stativ, en meisel, fil, syl, en krumkniv og en liten kniv, et skjebor og en platesaks. Det var viktig å sende de døde avgårde med alt av redskaper de kunne få bruk for i etterlivet. Man kan derfor anta at mannen i graven har drevet både med smiing og trearbeid, samt smelting av bronse og eventuelt også edelmetaller som sølv og gull for støping og finsmedarbeid. Han hadde også fått med seg en hest i døden, i form av selve hestehodet og to sett seletøy, – et enkelt av jern og et stas-seletøy med bronseringer og lærremmene dekorert med tinn- og sølvknapper. Det at det var ytterligere tre skjold i graven, er noe som er svært sjelden og vanligvis indikerer svært høy status. Det må være rimelig å anta at den døde har vært høvdingGausel og i nær slekt med Gauseldronningen.

Graven lengst mot vestRediger

I nabohaugen mot vest var det en tilsvarende båtgrav fra samme tid, hvor en annen mann var begravd med tilsvarende våpensett med to sverd, øks, to skjold og mye ustyr og trolig også hest. Denne graven var imidlertid så ødelagt at det var vanskelig å få noe fullstendig bilde av den.

Andre funn i områdetRediger

I tillegg til de tre båtgravene ble det funnet flere andre graver i området. Blant annet ble i tillegg funnet enda en båtgrav fra vikingtid som inneholdt restene av en mindre båt på 6-7 meters lengde, samt fragmenter av to skjoldbuler som indikerer at det har vært en mannsgrav. Det ble også påvist tre andre eldre graver ved de arkeologiske undersøkelsene. Den ene var en kvinnegrav som i vikingtid var gravlagt i det som var restene av veggmuren etter et eldre hus fra folkevandringstid. Det ble også funnet to svært ødelagte graver fra første del av jernalder.

Omkring år 1900 skal det ha vært kjent 22 gravhauger på Gausel, de fleste av disse var senere fjernet og ansett som tapt når de arkeologiske utgravingene begynte i 1997. Arkeologene viste at det likevel var mulig å finne igjen mange av gravene, og i tillegg oppdaget man at det var et stort røysfelt med nærmere 100 røyser i den fredete Gauselskogen, Gausel naturreservat. Mange av røysene er sannsynligvis gravrøyser, mens en del nok kun er rydningsrøyser. Trolig er røysfeltet fra den eldste del av jernalder, en periode med langt mer beskjeden gravskikk enn den vi finner i vikingtiden.

Eksterne lenkerRediger