Storaunstuggu
Storaunstuggu ble oppført i 1666 og er Tydals eldste hus. Bygningen ligger på Aune i nærheten av Tydal kirke, like ved fylkesvei 705. Huset ble gitt til kirka i 1924 av Peder Larsen som utvandret til Amerika. Storaunstuggu forvaltes i dag av menigheten i samarbeid med Tydal kommune. Bygningen har fungert som museum siden 1935.
| Storaunstuggu | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Sted | Tydal | ||
| Kart | |||
 Storaunstuggu 63°03′19″N 11°34′09″Ø | |||
Storaunstuggus historie rediger
Storaunstuggu har hatt mange funksjoner opp gjennom tidene, men først og fremst er husets historie nært forbundet med kirka. Etter byggingen av kirka på Aune i 1696 overnattet presten alltid i Storaunstuggu de gangene i året han holdt preken. Det var også her langveisfarende ble innlosjert når de skulle til bryllup, dåp eller begravelse. Storaunstuggu har også vært administrasjonshus for bygdestyre, fattigstell og skole. Øvrighet som lensmann og fut har også hatt tilhold her ved visse anledninger. Blant annet ble det i Storaunstuggu avsagt dødsdom i 1743.
Gerhard Schøning reiste gjennom Tydal i 1773, og han forteller dette om livet i Storaunstuggu: På Gaarden Aune har man ellers, for ei længe siden, havt et mærkværdigt Exempel, paa en rar Forfatning og Levemaade, liig den ældste Patriarchalske. Den der værende Bonde havde 3 Sønner; desse bleve alle givte, men de bleve dog fremdeles som før, i deres Faders Huus og Familie. Den Gamle var nu Forstander, for den hele Familie, for sin egen, for Børnenes; han alleene stod for den heele Indtægt og Udgivt; og holdt Cassen. Efter hans Død traadde den ældste Søn i hans Sted; han blev pater-Familias, eller Hoved for det heele Huus; han styrede for alt; alt, hvad som blev fortient, eller var tilovers, efter fælles Udgifter, blev ladt i en felles Casse, og deelt ved Aarets Udgang, imelleom dem alle, og den heele Familie, 25 Siæle i Tallet, gik til hans Bord, saaledes, at alle Børnene spiiste ved et Bord, for sig selv, dog i Forældrenes Nærværelse og Paasyn, der spiiste ved et andet. Den ældste Broders Hustrue var som fælles Moder, for dem alle; hun stod for Huusholdningen; hun sørgede for Mad-Lavningen, som overalt var reenlig og net; alle de andre stode og arbeidede, under hende, som Tienere. Men det synes at være Menneskene negtet, at nyde længe saadan Lyksalighed. Selskabet blev ved et Slags Spliid, Misstanke eller Missfornøyelse ophævet.[1]
Peder Larsen Aune (1860–1926) var den siste av Aune-slekta som eide Storaunstuggu. Han emigrerte omkring 1900 til Gatzke i Minnesota. Han var på besøk i hjembygda i 1924 og forærte da Storaunstuggu til Tydal kirke til bruk som kirkestue.[2]
Bygningen rediger
Storaunstuggu bærer tydelige spor av bygningsmessige endringer i årenes løp. Opprinnelig var bygningen oppført i en etasje, men i 1780-årene ble den påbygd i høyde og bredde. Hvelvkjelleren, mest sannsynlig fra 1743, har opphøyde steinheller langs veggene og kuppelsteinsgulv. Kjelleren er overdekket med et kjellerhus. Trappen opp til andre etasje har et noe uvanlig trekk. Den er uten repo og slutter rett i veggen. I første etasje er det bevart to større 1700-talls gruer.
Interiøret rediger
Interiøret er i hovedsak 1700- og 1800-talls og består bl.a. av ulike typer dekorasjoner. Den eldste stuen mot øst har bevart et større veggmaleri fra begynnelsen av 1800-tallet. Det forestiller en kvinne som sitter til bords og under står det på tysk og latin: «Gi oss i dag vårt daglige brød». I samme rom ses fragmenter av dekorasjoner, bl.a. en fugl på en blomsterkvist og et mindre veggfelt med inskripsjonene «Peder Ole Sen 1801». Veggene i et av de andre rommene har sjablonmalte dekorasjoner i grønt og oransje. Feltene er rektangulære med utsveifete hjørner. Et annet rom har også hatt malt sjablondekor, men her er bare bevart et mindre felt.
Rokkmakerverksted rediger
På slutten av 1700-tallet var det et rokkmakerverksted i andre etasje. Verkstedet var kjent for sine kvalitetsvarer og hundrevis av rokker fant veien nedover dalen og over fjellet. Dreiebenken fra «svarvindustrien» er bevart og står i rommet den dag i dag. Dørene i andre etasje er for øvrig dekorert med deler fra rokkproduksjonen. Av inventar ellers er lite bevart, men det er grunn til å trekke fram to store renessanseskap hvorav det ene er vakkert dekorert.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Schøning, Gerhard (1778): Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning. København.
- Østby, Johanna Marie (u. år): Storaunstuggu – En fortelling om Tydals eldste bygning fra 1666 – og litt om folk og hendelser! Tydal.
- Tydal kommune (som har gitt tillatelse til å bruke stoff fra nettsida).