Stiftsgården i Christiania

Stiftsgården var en herskapelig bygård i Christiania. Den besto av to sammenslåtte gårder: Rådhusgata 13 og Kongens gate 6. Bygningen ble revet i 1913.[1]

Stiftsgården ca. 1860.
Stiftsgården fotografert før 1913.
Stiftsgårdens port på Norsk Folkemuseum i passasjen fra Torget til friluftsmuseet. Tympanonfeltet av tre skal illudere stein og burde ha steinfarge.
Innkjørselsport til Stiftsgården, innsiden. Nå på Norsk Folkemuseum. Tegning av arkitekt Peter Blix 1896, Oslo Museum.

Bygningens historie rediger

Bygningen ble oppført i 1757 som bolig for trelasthandler Morten Leuch. Etter hans død ble den overtatt av enken Mathia Collett, som giftet seg her for annen gang i 1773 med den ni år yngre Bernt Anker.[2] I 1781 ble bygningen solgt til staten som lokale for overhoffretten, fra 1797 stiftsoverretten. Navnet «stiftsgården» fikk den på grunn av at stiftsoverretten holdt til her. 1814-1896 var bygningen dels kontor, og dels bolig, for den svensk-norske kongens stattholder, fra 1873 bolig og kontor for Norges statsminister. Statsrådsmøtene for saker som kunne besluttes endelig uten Kongens nærvær, ble holdt i Stiftsgården. Både Statssekretariatet i Christiania (Regjeringens felleskontor opprettet 2. mars 1814) og embetet som Sekretær for Den norske regjerings formann (opprettet 2. juli 1829) hadde kontor i bygningen.

Etter at en ny statsministerbolig i Parkveien 45 ble innkjøpt i 1896, solgte staten Stiftsgården til private. Chr. Matthiessen (etterhvert kjent som Banan-Matthiessen og senere BAMA) begynte med import av bananer i 1905 og hadde bananmodneri i Stiftsgården. Gården ble revet i 1913 og Sjøfartsbygningen ble oppført på tomten.

Ifølge Alf Collett var bygningen «et landskjendt midtpunkt for hovedstadens høiere selskapsliv». Innvendig hadde den store selskapssaler prydet med landskapsbilder på veggene.

I forkant av rivningen i 1913 ble enkelte interiører demontert og gjenoppsatt i BysamlingenNorsk Folkemuseum. Dette var kabinettet/garderoben, dagligstuen og visittstuen. Sistnevnt var egentlig et forværelse til salen. Det ble omdøpt til visittstuen av museet. Deler av interiøret derfra var overtatt av museet allerede i 1896. I tillegg til disse rommene ble stukktaket fra salen flyttet til museet, men senere fjernet igjen.[1][3][4] Bysamlingen ble stengt i 1994 og deretter tømt.[5] En ny utstilling, kalt Tidsrom 1600-1914, ble åpnet i samme lokaler i 2021. To av rommene, visittstuen og kabinettet/garderoben, inngår i denne utstillingen.[6] Museet tok også vare på Stiftsgårdens hovedport mot Rådhusgata og satte den inn i Bybygningens fasade mot Torget i portåpningen til friluftsmuseet.[7]

Noter rediger

  1. ^ a b «Museumsbulletinen nr. 1&2 2016». Besøkt 29. juli 2021. 
  2. ^ Holck, Per (2005): Bernt Anker – Samtid, liv og forfatterskap, Oslo. s. 61
  3. ^ «Museumsbulletinen nr. 1 2017». Besøkt 29. juli 2021. 
  4. ^ «Museumsbulletinen nr. 4 2015». Besøkt 29. juli 2021. 
  5. ^ «Aftenposten HISTORIE nr. 11 2016». Besøkt 29. juli 2021. 
  6. ^ «TIDSROM 1600-1914 - Norsk Folkemuseum». norskfolkemuseum.no (norsk). Besøkt 29. juli 2021. 
  7. ^ «Rådhusgaten 13 - stiftsgaarden». digitaltmuseum.no. Besøkt 29. juli 2021. 

Litteratur rediger

  • Collett, Alf: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage. Kristiania: Cappelen, 1915.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger