Stenbråtenmetoden

Stenbråtenmetoden er en metodikk som brukes for i leseopplæring i den norske skolen. Metoden er utviklet av spesialpedagog Bente Pedersen Dragsland ved Stenbråten skole i Oslo.[1][2]

BakgrunnRediger

Dragsland utviklet i årene 2002–2008 flere oppgaver og teknikker for å hjelpe psykisk utviklingshemmede elever til å «knekke lesekoden». Hun arbeidet på Stenbråten skole, der det fantes en egen spesialklasse for barn med ulike typer psykisk utviklingshemming. Mange av disse elevene hadde store problemer med å tilegne seg alfabetet generelt og leseferdigheter spesielt.[2] Dragsland fant at selv elever med store innlæringsproblemer kunne lære å lese dersom man arbeidet systematisk og målrettet sammen med dem. Hun utviklet en læringsstrategi hun kalte «Lesetrappa», som går ut på å sette delmål for utviklingen av elevenes leseferdigheter.[3] Hun har utviklet alt læringsmateriell som per 2021 inngår i Stenbråtenmetodens læringspakke. I 2002 begynte hun også å samarbeide med pedagogen Svein Lindbäck, som har forfattet alt teoretisk materiell som inngår i læringspakken.[2]

Fra 2008 har spesialklassen ved Stenbråten skole fått leseundervisning etter metoden som Dragsland hadde utviklet med støtte av Lindbäck. Skolen så at Dragslands metode virket for elevene i spesialklassen, og besluttet å ta i bruk den samme metoden i alle klassene ved skolen.[2] Fra høsten 2014 ligger Stenbråtenmetoden til grunn for leseundervisningen til alle elever ved Stenbråten skole.[2]

UtbredelseRediger

Etter hvert spredte kunnskapen om og bruken av Stenbråtenmetoden seg til andre miljøer. Autismeforeningen startet å supplere sitt læringsmateriell med elementer fra Stenbråtenmetoden.[4] Andre osloskoler har tatt i bruk metoden, deriblant Furuset skole[5] og Abildsø skole.[6] Stenbråtenmetoden inngikk allerede i 2014 i porteføljen til Osloskolenes felles Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).[7] I 2017 ble det publisert en forskningsrapport om språkstimulering i undervisningstilbudet til barn med Downs syndrom. Forskerne fant at Stenbråtenmetdoen var i bruk blant 5 % av respondentene i en undersøkelse blant pedagoger som jobbet med personer med Downs syndrom.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ «Stenbråtenmetoden | Om Stenbråtenmetoden». www.stbm.no (norsk). Besøkt 28. april 2021. 
  2. ^ a b c d e «Stenbråtenmetoden». stenbraten.osloskolen.no (norsk). Stenbråten skole. Besøkt 28. april 2021. «Stenbråtenmetoden er utviklet av Bente Pedersen Dragland gjennom de siste 15 årene. De tidligste oppgavene, og materiell knyttet til oppgavene, ble utformet i perioden 2002- 2008 i spesialklassen for elever med psykisk utviklingshemming på Stenbråten skole (S-klassen). Materiellet er med andre ord utviklet i nær kontakt med elever som har hatt store innlæringsproblemer og som vanligvis ikke klarer å utvikle funksjonelle leseferdigheter. Stenbråtenmetoden viste seg å være en svært effektiv metode for å utvikle gode avkodingsferdigheter og leseforståelse.» 
  3. ^ «Stenbråtenmetoden | Lesetrappa». www.stbm.no. Besøkt 28. april 2021. 
  4. ^ «Kommunikasjons- og leseplan for elever med autismespekterdiagnoser/spesialgruppen Indigo» (PDF). Autismeforeningen. Besøkt 29. april 2021. «Leseplan : Det har vært utfordrende å finne leseverk/opplegg som er egnet for elever med autisme. Vi har benyttet leseverk med langsom progresjon, men funnet de lite hensiktsmessige for å møte de unike forståelsesvanskene som er vanlige for disse elevene., I 2009 ble det utarbeidet en læremiddelpakke (LIMM) ved Langemyr skole og ressurssenter i Grimstad. LIMM er basert på erfaringer fra mangeårig arbeid med elever med autismespekterdiagnoser. LIMM står for Lesing, Individualisering, Mening og Mestring. I tillegg til LIMM materialet, har vi valgt å å supplere leseopplæringen med blant annet Stenbråten-materialet. Område 4 og 5 i leseplanen beskriver leseopplæringen ut i fra Stenbråten modellen og skolens ordinære leseplan, for å skape variasjon og repetisjon i opplæringen.» 
  5. ^ «Furuset skoles profil». «Stenbråten-modellen og helhetslesning blir Mestringsteamets hovefokusområder for å tette læringshull i lesing.» 
  6. ^ «Lese -og ressurslærer som ønsker å være med og forme begynneropplæringen!». FINN.no (norsk). Abildsø skole. 26. april 2021. Besøkt 28. april 2021. «Arbeidsoppgaver : Gi elevene gode grunnleggende lese, skrive- og regneferdigheter i samarbeid med kontaktlærere | Pådriver i arbeidet med videreføring av Stenbråten modellen / helhetslesing |Analyse og oppfølging av elevenes læring | Sikre elevene en god oppfølging i et trygt og inkluderende læringsmiljø (---)» 
  7. ^ «Oslo PPT vil nærmere klasserommet» (PDF). Skolelederen nr. 7, 2014 | Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen?. 2014. ««Knekke lesekoden-kurs» er også en del av porteføljen. Den bygger på materiell utviklet i samarbeid med spesialpedagog på Stenbråten skole og kalles derfor «Stenbråten-modellen». – Det er viktig at slike opplegg følges til punkt og prikke, da vet vi at det gir resultater. Vi har opplevd elever med store vansker som uttaler: Boka snakka til meg! Det er selvfølgelig ikke alle som oppnår høy måloppnåelse, men det at en elev med svært svake læreforutsetninger lærer seg å lese og tematisk kan følge klassen er stort, påpeker Frøyen.» 
  8. ^ Kari-Anne B. Næss, Liv Inger Engevik, Silje Hokstad (1. oktober 2017). «Prioriteres språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasse-elever med Down syndrom?». Utdanningsforbundet. Besøkt 29. april 2021. «For å få innsikt i hva som foregår i det norske praksisfeltet, vil vi presentere originaldata fra en spørreundersøkelse sendt til lærere som arbeider med tredjeklasseelever med Down syndrom. Spørreundersøkelsen er del av en landsomfattende norsk studie av språk- og leseutvikling hos barn med Down syndrom (Næss, 2012) som heretter refereres til som hovedstudien. (---) På spørsmålet om de benytter en bestemt metode eller modell i språkopplæringen svarte 64 % at de brukte Karlstadmodellen, 54 % ordbildemetoden (36 % benytter begge tiltakene), og 5 % bruker Stenbråtenmodellen (en upublisert språk- og lesemodell utviklet ved Stenbråten skole i Oslo).»