Stemming (musikk)

Med stemming i musikk forstås enten

1. Prosessen med å justere en lydkildes (og da spesielt et musikkinstruments) tonehøyder i forhold til en gitt referansetone slik at de ønskede intervallene mellom tonene etableres.
2. Det stemmesystemet som er brukt for å stemme lydkilden, og systemets teoretiske fundament.

Utgangspunktet for stemmesystemene har vært ønsket om å stemme oktavene, kvintene og tersene helt reint slik de opptrer naturlig i overtonerekka.

Det er imidlertid ikke er mulig å stemme oktaver, kvinter og terser helt reine uten at det går på bekostning av andre intervallers reinhet. Spesielt for musikkinstrumenter med fast tonehøyde gjøres derfor klanglige kompromisser i en prosess som kalles temperering. Instrumentets temperatur eller temperamentet forteller på hvilken måte stemmingen avviker fra intervallenes reinhet. Alle stemmesystemene har sine særegne karakteristika, styrker og svakheter.

Stemmesystemer beskrives og sammenlignes ved hjelp av måleenheten cent. Navnet kommer av at enheten brukes til å dele opp en likesvevende halvtone i 100 like trinn.

Noen utbredte historiske stemmesystemer med omtrentlig angivelse når de ble tatt i bruk er:

• Pythagoreisk stemning. Ble muligens brukt i antikken. Brukt i middelalderen. Reine er bare oktavene og kvintene, og dermed også kvartene, bortsett fra en ulvekvint. Tersene er dissontante, dvs. for små eller for store.
• Reinstemming. Ble tatt i bruk i forbindelse med at flerstemmighet ble vanlig i andre halvdel av 1400-tallet. Basert på intervaller med enkle forholdstall, spesielt på naturtoneterser og reine kvinter.
• Middeltonestemming. 1500-tallet. Tempereringer der tersene forsøkes gjort så reine som mulig på bekostning av kvintene som i sin tur blir for små. Bare få tonearter er spillbare.
  • 1/4-komma middeltone-temperatur
  • 1/6-komma middeltone- eller Silbermann-Sorge-temperatur
• Veltemperert stemming. De første veltempererte stemmesystemene som ble innført på 1600-tallet kalles også ulikesvevende temperatur. Med disse ble det mulig å spille alle tonearter med akseptable avvik, men likevel slik at de ulike toneartene har sine egne særpreg.
  • Werckmeisterstemming. Ulikesvevende.
  • Kirnbergerstemming. Ulikesvevende.
  • Vallottistemming. Ulikesvevende.
  • Neidhardt-temperatur. Ulikesvevende.
  • Likesvevende stemming. 1700-tallet. Oktaven deles i tolv like store halvtoneintervaller, hvert intervall med lik avstand på 100 cent. Alle kvinter tempereres like mye og alle tonearter kan spilles. Ulempene er at spesielt de store tersene avviker en del fra reine intervaller og at alle toneartene høres like ut, dvs. at deres særpreg forsvinner. Moderne pianoer er vanligvis stemt likesvevende.

Tabellen viser ulike stemmesystemers intervallstørrelse for en durskala, angitt i avrundet centverdi:

Navn	Prim	Stor sekund	Stor ters	Kvart	Kvint	Stor sekst	Stor septim	Oktav
Reinstemming	0	204/182	386	498	702	884	1088	1200
Pythagoreisk stemming	0	204	408	498	702	906	1110	1200
1/4-komma-middeltonestemming	0	193	386	503	697	890	1083	1200
Likesvevende stemming	0	200	400	500	700	900	1100	1200

Kilder

• Stemningssystemer, musikipedia.dk.
• Logaritmic Interval Measures, Huygen-Fokker Foundation, center for microtonal music
• Musiktheorie, sackpfeyffer-zu-linden.de
• Stimmungen Arkivert 5. desember 2015 hos Wayback Machine., kilchb.de
• Zur Stimmung von Tasteninstrumenten, diplomarbeid av Robert Schröter(PDF-fil; 443 kB)

Eksterne lenker

• Stimmungen, lydeksempler på ulike stemminger til Robert Schröters diplomarbeid Zur Stimmung von Tasteninstrumenten (se under Kilder)