Stemmestokk
Stemmestokk eller lydpinne i strykeinstrumenter er en trepinne av gran som er kilt inn mellom instrumentets lokk og bunn.
Stemmestokkens hovedoppgave er å overføre strengevibrasjonene fra lokket til bunnen og resonanskassen, men den hjelper også til å forhindre at instrumentet kollapser. Pinnen skal sitte på diskantsiden av stolen, og den eksakte plasseringen har betydning for klang og spillbarhet.[1] Stemmestokkens betydning for instrumentets egenart har gitt den tilnavnet «instrumentets sjel»,[2] og på henholdsvis italiensk og fransk kalles den anima og âme («sjel»).
For at lyden skal bære i store konsertsaler brukes det i moderne instrumenter bredere stemmestokker enn før. Også andre tilpasninger gjøres for å forbedre lydstyrke, sustain og presisjon. Uten slike tilpasninger ville selv gamle stradivarius-instrumenter ikke strekke til overfor dagens krav.[3]
Andre instrumenter rediger
Enkelte klimpreinstrumenter har stemmestokk, eksempelvis er den i crwth direkte forbundet med stolen og trykker mot bunnen gjennom lydhullet på diskantsida.
Hos siter, piano/flygel og cembalo er stemmenaglene gjort fast i en treblokk som kalles «stemmestokk».
Referanser rediger
- ^ geigenbau.com Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.: «Die Position des Stimmstockes ist für den Klang einer Geige, Bratsche, Cello und Bass ausgesprochen wichtig.»
- ^ geigenbau.com Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.: «Der Stimmstock wird im italienischen "Anima", die "Seele" des Instrumentes genannt. Er hat großen Einfluß auf die Ansprache und den Klang.»
- ^ Otto Möckel, Fritz Winkel: Geigenbaukunst, Nikol, 2005, ISBN 3-937872-09-4
Eksterne lenker rediger
- «Stimmstock», Curt Sachs: Real-Lexikon der Musikinstrumente. Berlin, 1913, s. 358