Steinbekkhaugen
Steinbekkhaugen er et stedsnavn og et gårdsbruk i nærheten av Gruben i Mo i Rana, på Helgeland i Nordland. Stedet befinner seg 75 meter over havet.
Det bygges en ny flyplass i Fagerlia i nærheten av Steinbekkhaugen som erstatning for Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.
rediger
Stedsnavnet er omtalt som Stenbackhouff og Steenbackhouff i 1610, Stenbach i 1612 og 1614, Stennbacke i 1620, Stenbachenhaugen i 1648. Senere ble benevnelsen Stenbechhoug vanlig, og fra 1800-tallet Stenbækhaug og Steinbekkhaug.[1]
I ruller fra 1811, 1814 og 1824 er navnet skrevet Stembeckhaugen, og bekken som det er oppkalt etter ble i dagligtale kalt Stembekken og Stembekkhåjen. Det har vært spekulert i om bekken het Stembekken fordi den var oppdemt («oppstemd») for sager eller vannmøller. Sag kom først i 1751, men vannmøller var der lenge før.[1]
Navnet steinbekk er nok riktig, men ikke særlig typisk. Frøholm (1965) har påpekt at «nb» i dagligtale har lett for å gå over i «mb», slik at Steinbekken kan ha gått over til Stembekken.[1]
I bygda sier folk bare Haugen eller Håjen (hå'jen), og det sammensatte ordet blir derfor Hågsbekken. Navnet ble skrevet Hoenn i 1624, Højenn, Hoijenn og Hoyenn flere ganger mellom 1636 og 1652.[1]
Steinbekkhaugen gård rediger
Steinbekkhaugen gård ble trolig ryddet like før år 1600. Gården nevnes ikke i 1566–1567, men den må ha blitt ryddet ikke lenge etter denne tid. For det første er det en bra og sentral gård. For det andre hadde brukeren betalt 1 mark i tredje års landbohold (tredjetake) av 1/2 våg i 1612, så gården må ha hatt en relativt høy skyld tidlig på 1600-tallet.[2]
Gården var et bruk frem til omkring 1618. Deretter var det to bruk på 1/2 våg hver frem til 1666. I 1666 ble det ene bruket delt i to på 18 mark kvart, men de gikk sammen igjen i 1674. Frem til omkring 1680 var det to jevnstore bruk. Fra 1682 til 1902 var det tre jevnstore bruk, hvert med en gammel skyld på 1 pund; unntaket var perioden 1714–1733, da det ene bruket var delt i to.[2]
Fra 1838 til 1891 var skylden 4 ort 21 skilling, og fra 1891 3.03 skyldmark a 100 øre på bnr.3 og 3.28 skyldmark a 100 øre på hvert av de to andre. I 1902 ble bnr.1 delt i to jevnstore bruk, bnr.1 og bnr.5. Deretter ble det utskilt 3 mindre deler og flere bnr. på jernbanegrunn. Bnr.2 ble skylddelt i to i 1936, men ble drevet sammen igjen.[2]
Gårdstun rediger
Frem til jordskiftet i 1864–1865, lå de tre brukene tett sammen i tunet, med faste grenser mellom hvert bruk. Bnr.1 Midtigarden lå i midten, bnr.3 Nergarden eller Nerstua nedenfor og bnr.2 Oppistua ovenfor. De nederste husene i Oppistua lå på høyde med, og øst for, de øverste i Midtigarden. De øverste i Nergarden lå på høyde med, og vest for, de nederste i Midtigarden. Midtigarden er trolig det eldste tunstedet.[2]
Etter jordskiftet ble Oppistua flyttet 30–40 meter østover, og ble omdøpt til Innistua. I 1930-årene ble alle husene, unntatt stua fra 1860-årene, flyttet om lag 150 meter østover, mot midten på jorden til bruket.[2]
I Oppistua var det et gammelt bur av øksa tømmer; gulvet var av kløyvde stokker og trenagler, og trodet var økset av tynne tre. I en takås stod muligens bumerke for Anders Anderssa.[2]
Noen av husene i Nerstua ble flyttet litt ned etter jordskiftet. Da Midtigarden ble delt i 1902, ble det nye bnr. 1 Yterstua bygd tett ovenfor gammeltunet i Midtigarden, som fikk bnr.5.[2]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Frøholm, Anders (1965). Mo prestegjeld : gardshistorie. [Mo i Rana] : Mo sparebank, 1965.