Stein Bråten

(Omdirigert fra «Stein Leif Bråten»)

Stein Leif Bråten (født 3. november 1934 i Oslo) er en norsk sosiolog og sosialpsykolog med fagområder som kommunikasjon og dialog som fagfelt.[1][2] Spesielt er han kjent for sin teori om modellmakt,[3][4] og i 1989 ble han dr.philos. på et arbeid om førverbal kommunikasjon ved spedbarn.[1][5][6] I sin forskning har han blant annet arbeidet med datasimulering av kommunikasjon mellom mennesker og dialogens gjensidige utvikling. Han er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid på mor-barn interaksjon,[7] og Bråtens kanskje mest kjente bok er innføringsboken Kommunikasjon og samspill fra 1998.[1] Han er professor emeritus ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og er blant annet medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.[8]

Stein Bråten
Født3. nov. 1934Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor, sosiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleElse Reusch[1]
ForeldreThorleif Ludvig Braaten & Randi Jørgensen[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserNorsk sosiologforenings hederspris (2006)

Biografi rediger

Stein Bråten ble født den 3. november 1934 i Oslo og vokste opp på Adamstuen vest i hovedstaden. Naturlig nok begynte han på det nærliggende Fagerborg Gymnasium på engelsklinje i 1950.[1] Bråten tok et års studium på Statens håndverks- og kunstindustriskole før han i 1955 gikk inn i militærtjenesten hvor han blant annet tok Forsvarets russiskkurs. Senere begynte han på handelsgymnasium og i 1960 tok han diplomeksamen ved instituttet for Markedsføring. For øvrig jobbet Bråten på siden av studiene i reklamebransjen og han fungerte i flere stillinger mellom 1956 og 1964 i Forenende Annonsebyråer AS i Oslo. Høsten 1962 begynte Bråten ved Universitetet i Oslososiologistudier og i 1965 ble han cand.mag. og i 1967 tok han magistergraden i sosiologi på en avhandling om kommunikasjonsanalyse. I graden hadde han støttefagene filosofi og pedagogisk psykologi. I studietiden var han for øvrig vitenskapelig assistent for den kjente professoren i filosofi Arne Næss. Mellom 1967 og 1971 hadde Bråten et verv som direktør og forskningsleder ved en institusjon i Stockholm og han fikk i 1970 et stipendiat ved Universitetet i Bergen. I 1973 fikk han professorat i sosiologi ved UiO.[3] Dog han var fast ansatt på UiO, fungerte han også som gjesteprofessor i informasjonspsykologi ved Instituttet for kognitiv psykologi ved UiB fra 1987 og frem til han ble utnevnt dr.philos. ved fakultetet for psykologi i Bergen. Denne utnevnelsen fikk han for sitt arbeid om spedbarn i samspill og menneskets dialogiske natur. I 2004 ble han professor emeritus ved UiO i sosiologi og han fungerer forsatt i denne rollen.[3]

Forskning rediger

Utvalgte verv[4]
  • 198889: Consulting Scientist, IBM, UiB (deltid)
  • 198594: Formann, styringsgruppen for Senter for klinisk og anvendt psykologisk forskning, UiO
  • 198789: Gjesteprofessor i informasjonspsykologi, UiB
  • 1990: Ankermann, Theory Forum Network on the Foundations of (Pre)verbal Intersubjectivity
  • 199697: Leder, forskergruppe i CAS
  • 199798: Medlem, forskergruppe ved Senter for tverrfaglig forskning, U Bielefeld
  • 200001: Medlem, forskergruppe om beslutninger under usikkerhet, CAS
  • 1993-nå: Medlem, Det Norske Videnskaps-Akademi
  • 1993-nå: Assosiert medlem, Behavioral and Brain Sciences
  • Med-redaktør, Klüwer-bokserien Frontiers in systems resarch: Implications for the social sciences
  • Redaksjonsråd, internasjonale årbøker i systemforskning og for Sosiologisk tidsskrift, samt Consulting editor, Acta Sociologica
  • 2004-nå: Professor Emeritus, sosiologi, UiO

Arbeidet til Stein Bråten har vært fokusert spesielt rundt kommunikasjon. Mellommenneskelige relasjoner, blant annet mellom mor og barn er noen av hans forskningsfelt. Bråten var en avgjørende deltager i produksjonen av datasimulering som metode i 1960-årene. Han snakker om "ekte dialog" og hva som kan hemme og/eller fremme denne dialogen som skjer i sosial samhandling mellom mennesker. Hvordan dialogen også skaper kommunikasjonsnettverk mellom flere enn to individer har også vært en del av Bråtens forskningsinteresser. Spesielt er Bråten anerkjent for utviklingen av en teori om modellmakt og intersubjektivitet.[4] Noen hevder hans forskning baserer seg på, eller går ut fra George Herbert Mead, som blant annet er en grunnleggende karakter innen sosialpsykologien.[1] I 2006 fikk Bråten Norsk sosiologforenings hederspris.[2][9]

Dialogen rediger

Bråten argumenterer for at en dialog, altså en samtale mellom to subjekter, aldri vil kunne forstås som en isolert handling. Subjektene vil alltid være påvirket av sine andre sosiale relasjoner og dette sosiale samspillet som vil pågå vil avgjøre hvordan den mellommenneskelige samtalen fungerer og fremføres. Følelser er noe som legges til et individ, men Bråten mener dette heller aldri kan forstås isolert. Ikke fordi følelsene er igangsatt av noen andre, men fordi følelsen kommer til uttrykk forskjellig avhengig av tilskuere/deltagere i det sosiale rommet individet deltar i. Bråten har også, ifølge enkelte kilder, bidratt til forskningen omkring hvordan evnen til intersubjektivitet utvikles. Begrepet har fått en posisjon som empirisk fenomen og benyttes nå som teori om menneskets sosiale vesens funksjon i et samfunn.[7]

Datasimulering rediger

Bråten har også vært en nøkkelperson for utviklingen av en såkalt datasimulering av personers mellommenneskelige kommunikasjonsnettverk. Den sosialsemantiske modellen av hvordan dialogpartnere deltar i, etterligner og foregriper hverandres forståelse, er også en del av hans forskningsfelt. Bråten forklarer i et av sine verk selv at «selvsagt går det an å se på datateknologien som en utvidelse av vårt produksjonsmateriell, av våre redskaper - slik stenøksen var en forlengelse av menneskets hånd. Men datateknologien er også en forlengelse av menneskets ånd.»[6] Bråten snakker om de modellsterke som i en datasimuleringsteori vil være de som utvikler programvaren for det system alle andre brukere benytter seg av. Makten ligger i at programvaren ikke kan bli trukket i tvil om den er optimal eller ikke.

Modellmakt rediger

Teorien om modellmakt utgjør en deling av to typer situasjoner mennesker kan havne i. De to er modellsterke og modellsvake posisjoner. Makt, hvis definert som differansen mellom aktørers mulighet til å påvirke motpartens handlinger, avgjøres i teorien om modellmakt av hvilken posisjon du selv godtar at du er i. «Modellmakt vil si innflytelse på andre i kraft av en gjennomslagskraftig virkelighetsmodell som de andre tilskriver som kilde for endegyldige svar på spørsmål om et bestemt saksområde, og som utelukker spørsmålshorisonten for alternative perspektiver og virkelighetsdefinisjoner».[1]

Spedbarnsstudier rediger

Bråten har også vært engasjert i forskning på samhandlingen mellom forelder og barn, da spesielt mor-barn forholdet. I hans innføringssbok Kommunikasjon og samspill fra 1998 forsøker han å stilisere teorier om hvordan barnet utvikler seg gjennom dialog både med andre og seg selv. Bråten har ved anledninger motsagt et skille mellom arv og miljø-debatten fordi han mener det er feil å i det hele tatt ta en av dem vekk. De forklarer hverandre og er implisitt avhengige av hverandre. «Medfødte disposisjoner kan ikke aktualiseres og utfoldes uten samspillsmessig næring og miljøtilbud»[1] «Ikke bare er biologiske og kulturelle betingelser virksomme i forberedelsen til de første møter ansikt til ansikt. I ethvert møte oppstår noe nytt som virker tilbake på naturgitte og kulturgitte faktorer, og dermed nærer og overskrider dem».[1]

Bibliografi rediger

Nedenfor følger en liste over publikasjoner tilgjengelig som oversikt ved UiOs ansattsider.[3][10]

Preverbal og symbolsk samhandling
  • «Behovet for påstandsbestemmelse», 1964 (I Arne Næss red. Filosofiske problemer)
  • «Tegnbehandling og meningsutveksling: Mot et sosialsemantisk systemperspektiv», 1973 (I serien Filosofiske Problemer nr. XLI, red. A. Næss)
  • «Kodingskretsløp under symbolsk samhandling», 1973 (i Tidsskrift for samfunnsforskning)
  • «Coding Simulation Circuits during Symbolic Interaction», 1974
  • «Kommunikasjon og samspill – fra fødsel til alderdom», 1998 (2004)
  • «Im Gegensatz zur Piagets Theorie: Spracherwerb und Sprachentwicklung», 2003
  • «Dialogens speil i barnets og språkets utvikling», 2006
Dialogisk natur og virtuelle annen
  • «Menneskedyaden. En teoretisk tese om sinnets dialogiske natur med informasjons- og utviklingspsykologiske implikasjoner sammenholdt med utvalgte spedbarnsstudier», 1989, (dr.philos avhandling) med underliggende artikler:
  • * «Born with the Other in Mind: Notes on Prosocial Implications and Some Existential Speculations», 1989
  • * «Between Dialogical Mind and Monological Reason. Postulating the Virtual Other», 1988
  • * «Dialogic Mind: The Infant and the Adult in Protoconversation», 1988
  • * «G. H. Meads filosofi som grunnlag for dialogisk forståelse», 1989
  • * «Spedbarnet i samspill. På leting etter forklaring», 1989 (2000)
  • * «Hvis vår tenkning er dialogisk...Hva betyr det for ledelse og problemløsning?», 1990
  • «The Virtual Other in Infants Minds and Social Feelings», 1992
  • «The Newborn's Virtual Other: A model for human communication», 1992
  • «Beginnings of cultural learning», 1994
  • «Videoanalyser av spedbarnet i samspill bidrar til å opphevet et modellmonopol», 1996
  • «Paradigmeskifte i spedbarnsforsking ..som kan gi oss et nytt syn på mennesket», 1996
  • «Intersubjective Communication and Emotion in Early Ontogeny. Cambridge University Press 1998
  • «Intersubjective communion and understanding: development and perturbation», 1998
  • «Dialog med spedbarn – som også viser omsorg», 1999
  • «On the foundations of (pre)verbal intersubjectivity: Introduction to a symposium in the Norwegian Academy of Science and Letters», 2004
Datasimulering
  • «A Simulation Study of Personal and Mass Communication», 1968
  • «Progress Report on the Simcom Model», 1968
  • «Noen simuleringsmodeller av kommunikasjon», 1969
  • «Markedskommunikasjon og simulering», 1970
  • «Kommunikasjonssimulering i samband med samfunnsinformasjon», 1970 (1972)
  • «Description and Models of a Simulation of Communication Model», 1975
  • «Simulering av moralsk dilemmabehandling under diadisk samhandling», 1977
  • «(Med Urban Norlen) Simulation Model Analysis and Reduction», 1973
  • «Value-discrepant Message Search as a Mode of Resolution: A Computer Simulation Exploration of Consistency Theory», 1974
  • «En konsistens- og kommunikasjonsmodell som tillater simulering av EF-striden», 1976
  • «The Human Dyad: Systems and Simulations», 1977
  • «Computer Simulation of Consistency and Communication», 1977
  • «Social Network and Multilevel Structure: System Description and Simulation», 1982
  • «Visual Ambiguity: Simulation of Neural Networks in Competition», 1989 (1990)
  • «From ‘neural net’ simulations of rival view», 2000
Nettsamfunnet
  • «Vår fremtida tekniske omvärld. Tendenser omkring 1975», 1969
  • «Systemer og modellering», 1970
  • «Systems Research and Social Sciences», 1978
  • «Om systemforskning og systemtenkning», 1978
  • «Dialogical Systems Approach: Dissonance, Dualities and Time», 1980
  • «Om lokal- og personvern-orientert offentlig databehandling og databaser ved tjenesteyting overfor publikum», 1980
  • «Samfunnsformer og samværstyper: D. Spørsmål om endringstendenser», 1981
  • «Time and Dualities in Self-reflective Dialogical Systems», 1981
  • «Modeller av dialogiske systemer. Tid og selvrefleksjon», 1983
  • «Simulation and Self-organization of Mind», 1982
  • «Datateknologi og kulturell endring: Mot et nettsamfunn?», 1983
  • «Telematic trends and human traits», 1984
  • «Artifacts of Mind», 2000
Modellmakt versus dialog
  • «Model Monopoly and Communication: Systems Theoretical Notes on Democratization», 1973
  • «Ressursgap og selvrefleksjon. Inngrep utenfra eller omdanning innenfra?», 1978
  • «Bør forskning formidle tvisyn?», 1979
  • «Formidling av samfunnsvitenskapelig forskning», 1979
  • «Konkurranse mellom mønstre», 1983
  • «Dialogens vilkår i datasamfunnet», 1983
  • «Legemiddelinformasjon i lys av teori om kommunikasjon og kognitiv konflikt», 1980
  • «Quality of Interaction and Participation: On Model Power in Industrial Democracy and Computer Networks», 1982
  • «Datateknologi, dialog og modellmakt», 1982
  • «Asymmetric Discourse and Cognitive Autonomy», 1983
  • «The Third Position – beyond Artificial and Autopoietic Reduction», 1987
  • «Beyond Autopoiesis: Consciousness during Asymmetric Interaction», 1985
  • «Paradigms of Autonomy – Dialogical or Monological?», 1992
  • «The Third Position: Recent Advances in Theory and Praxis of Dialoging», 1992
  • «Grunnlaget for dialog og for fremmedfrykt», 1995
  • «Gruppepress, lydighet og meningskonflikt», 1998
  • «Tilintetgjørelsens tjenere og totalitær systemlogikk», 2000
Spedbarnsstudier
  • «Altercentriskt deltagande som förklaring til att spädbarn kan ge omsorg», 1997
  • «Infant learning by altercentric participation», 1998
  • «From zoo observations of chimpanzees with offsprings», 2000
  • «Delaktige spedbarn og dialogpartnere. Om altersentrisk persepsjon», 2000
  • «Altercentric perception by infants and adults in dialogue», 2002
  • «The other-oriented nature and nurture of the self-organizing mind», 2003
  • «Beteiligte Spiegelung. Alterzentrische Lernprozesse in der Kleinkindentwicklung und der Evolution», 2003
  • «Participant Perception of Others’ Acts. Virtual Otherness in Infants and Adults», 2003
  • «Hominin infant decentration hypothesis: Mirror neurons system adapted to subserve mother-centered participation», 2004
  • «On mirror neurons systems implication for social cognition and intersubjectivity», 2004
  • «Foundations of (pre)verbal intersubjectivity light of new findings», 2004

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j Ragnvald Kalleberg (2010). «Stein Bråten – utdypning (NBL-artikkel)» (norsk). SNL (NBL). Besøkt 6. oktober 2010. 
  2. ^ a b Bård Ketil Engen (3. februar 2010). «Hederspris» (norsk). Norsk sosiologforening. Arkivert fra originalen 17. september 2012. Besøkt 7. oktober 2010. 
  3. ^ a b c d Webredaksjonen ved ISS (17. februar 2010). «Stein Bråten» (norsk). UiO. Besøkt 7. oktober 2010. 
  4. ^ a b c Webredaksjonen ved ISS (29. mai 2009). «Stein Bråten» (norsk). UiO. Besøkt 7. oktober 2010. 
  5. ^ Psykoanalytisk dialog (2010). «Det finnes ikke Jeg uten Deg» (norsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2015. Besøkt 7. oktober 2010. 
  6. ^ a b Enger, T. & og Hauge, K. «Samfunn og teknologi» (norsk). Kagh.no. Besøkt 7. oktober 2010. 
  7. ^ a b FsP. «Professor Stein Bråten: Barnets selvdannelse og altersentrisk gjendanning av omsorg og overgrep» (norsk). Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 7. oktober 2010. 
  8. ^ Anne Marie Astad (2010). «Gruppe 7: Samfunnsfag (herunder sosiologi, statsvitenskap og økonomi)» (norsk). Det Norske Videnskaps-Akademi. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 7. oktober 2010. 
  9. ^ Gunn Elisabeth Birkelund. «Norsk sosiologforenings hederspris 2010 Gudmund Hernes» (norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 8. oktober 2010. 
  10. ^ ISS / UiO (26. juni 2001). «Stein Bråten - UiO» (norsk). UiO. Arkivert fra originalen 22. juli 2007. Besøkt 7. oktober 2010. 

Eksterne lenker rediger