Stedsnavn i Antarktis

Den vitenskapelige komité for antarktisforskning (SCAR) har en egen komite for geografisk informasjon og stedsnavn i Antarktis, Standing Committee on Antarctic Geographic Information (SC-AGI). SC-AGI arbeider for at navnsettingen i Antarktis skal være enhetlig ved at hvert objekt bare skal ha ett navn. Medlemslandene blir derfor henstilt til ikke å oversette navn til eget språk, men velge de tidligst satte. Til tross for dette finnes mange terrengobjekter med flere navn og forskjellige oversettelser.

I 1974 inngikk Norge og Storbritannia en avtale om gjensidig bruk av hverandres stedsnavn i landenes kravområder. Dette praktiseres også i Australias, New Zealands og Frankrikes kravområder, dog uten at det er inngått noen formell avtale.

Norske stedsnavn i Antarktis

Ansvaret for navnsetting og behandling av stedsnavn i Norges biland Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter I Øy tilligger Norsk Polarinstitutt, som har opprettet en egen stedsnavnkomite. De eldste norske stedsnavn i Antarktis finnes på Den antarktiske halvøy, der Carl Anton Larsens hvalfangstekspedisjon med skipet «Jason» i 1893/94 blant annet ga navn til Foyn Land (senere endret til Foyn Coast) og Mount Jason.

De fire Norvegia-ekspedisjonene fra 1927 til 1931, finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen, kartla land rundt det antarktiske kontinentet. På de to siste ekspedisjonene ble det også benyttet flyfotografering. Kartlegging og navnsetting var viktige faktorer for å kunne hevde norsk suverenitet over områdene som ble annektert.

Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 kartla store områder i Dronning Maud Land i 1938–39, og satte navn på mange fjell og fjellrekker. Norske navnemyndighetene var redd for å underkjenne for mye av den tyske navnsettingen, i fare for at det kunne få negative konsekvenser for den norske navnsettingen andre steder. Andre land har akseptert flere tyske navn enn det Norge har: Området som Norge benevner Jutulsessen, hvor forskningsstasjonen Troll ligger, har Russland vedtatt å bruke det tyske navnet Bundermann Ketten, mens USA bruker oversettelsen Bundermann Range.

Navnekomiteen har vedtatt å holde på den gamle, innarbeidede skrivemåten av navn som Dronning Maud Land, Kronprins Olav Kyst og så videre. Lovverket sier at de norske polarområdene er unntatt fra stedsnavnlovgivningen når det gjelder både fastsetting og skrivemåte av stedsnavn. Språkrådet mener imidlertid at norsk rettskriving må følges, og denne saken er oppe til avgjørelse hos de overordnede departementene.

Kriterier for navneforslag

Siden 1996 har den norske stedsnavnkomiteen forholdt seg til et sett med retningslinjer for navnsetting som er utarbeidet og godkjent av Miljøverndepartementet. Navneforslag på hittil ikke navngitte landskapsobjekter blir behandlet ut i fra følgende overordnede kriterier:

• Navn skal skrives på nynorsk
• Navn skal være korte, velklingende og passe til objektet
• Skal helst passe til navnene i området rundt
• Skal helst være skildrende
• Oppkalling av personer brukes ikke lenger annet enn i helt spesielle tilfeller, og da ikke nålevende personer
• Navn skal ikke tidligere være tatt i bruk på andre objekter
• Navneforslag skal så langt som mulig inneholde informasjon om opphav til navnet, posisjon og avgrensing av objektet

Se også

• Bulgarias antarktiske stedsnavnskommisjon
• US Advisory Committee on Antarctic Names

Eksterne lenker

• «About SCAR's SC on Antarctic Geographic Information» (engelsk). Den vitenskapelige komité for antarktisforskning (SCAR). Arkivert fra originalen 4. februar 2009. Besøkt 16. februar 2009. 
• «Om stedsnavn i polarområdene». Norsk Polarinstitutt. Arkivert fra originalen 22. desember 2008. Besøkt 16. februar 2009. 
• «Geografiske namn i Arktis og Antarktis». Norsk Polarinstitutt. Arkivert fra originalen 14. september 2008. Besøkt 16. februar 2009. 
• «Stadnamn i norske polarområde». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 19. desember 2011. 
• «Composite Gazetteer of Antarctica» (engelsk). Den vitenskapelige komité for antarktisforskning (SCAR). Besøkt 30. juni 2009.