Statens Kunstfond, vedtatt som Lov nr. 170 av 27. mai 1964, har til formål å fremme dansk skapende kunst.

Fondet kan yte støtte til alle former for kunstnerisk skapende virksomhet og er Danmarks første organ med armlengdeprinsippet.[1] Opphavsmannen til Statens Kunstfond er Danmark første kulturminister, Julius Bomholt. Vedtaket førte til en protestaksjon iverksatt av Peter Rindal. Motstand mot selve støtten til moderne kunst kalles etter ham for rindalisme.

Statens Kunstfonds midler anvendes blant annet til treårige stipendier, arbeids- og reiselegater og komponisthonorarer, til innkjøp av kunstverker og til utførelse av kunstverker i det offentlige rom (billedkunstneriske utsmykningsoppgaver). Fondet kan også premiere kunstneriske verker. Midlene administreres selvstendig av åtte kunstkyndige tremannsutvalg:

Kunstkyndige utvalg

rediger
  • Arkitekturutvalget
  • Det billedkunstneriske innkjøps- og legatutvalg
  • Film- og scenekunstutvalget
  • Kunsthåndverk- og designutvalget
  • Litteraturutvalget
  • Tonekunstutvalget for klassisk musikk
  • Tonekunstutvalget for rytmisk musikk
  • Utvalget for kunst i det offentlige rom

Kriterier for tildeling av støtte

rediger

Det er kvaliteten av den kunstneriske produksjon og det kunstneriske talent som er det avgjørende kriterium for tildeling av støtte fra Statens Kunstfond. Statens Kunstfond står også for livsvarige ydelser til kunstnere. Tildeling av livsvarig kunstnerydelse foretas av Kulturministeriet etter innstilling fra Statens Kunstfonds representantskap og etter foreleggelse for Folketingets finanskomité.

Sekretariat

rediger

Sekretariatsfunksjonene for Statens Kunstfonds åtte kunstkyndige tremannsutvalg, for fondets styre og representantskap ivaretas fra 1. januar 2012 av Kulturstyrelsen.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger