Startkabler

Elektrisk kabel for å starte forbrenningsmotor på et kjøretøy med et utladet eller dødt batteri, for eksempel ved å koble seg på batteriet til et annet kjøretøy

Startkabler er elektriske kabler, egnet for midlertidige tilkoblinger dersom batteriet i båter, biler eller andre kjøretøy er utladet og det trengs starthjelp fra et annet batteri.

Et sett vanlige startkabler.
Starthjelp med startkabler.

Et sett startkabler består av to ledninger, begge med en festeanordning i form av en klemme i hver ende. På batteriene er de positive polene vanligvis merket med et pluss-tegn og rød farge. De negative er tilsvarende merket med et minus-tegn og blå eller svart farge. For at man skal unngå å koble feil pleier derfor den ene startkabelen å være rød, ment for de positive polene, og den andre svart.

Ved riktig bruk av startkabler er det vanligvis en enkel sak å få i gang en bil med «flatt» batteri. Men feil bruk av startkabler kan gi skade på kjøretøy og medføre en viss eksplosjonsfare. Noen nyere startkabel-sett leveres med innebygget overspenningsvern, med tanke på å skåne moderne biler med følsom elektronikk. Nødvendigheten av slikt overspenningsvern er omstridt.[trenger referanse]

Bruk av startkablerRediger

Den vanligste bruk av startkabler er assistanse mellom biler, der strømmen fra en bil med «friskt», ladet batteri nyttes for å starte en bil med «flatt», «dødt», utladet batteri. Framgangsmåten er enkel:

  1. Kjør bilen med ladet batteri til en posisjon der startkablene rekker mellom bilene. Det vil som oftest si panser mot panser.
  2. Stans motoren, og slå av tenningen på begge bilene. Ta ut nøklene for å sikre at ikke tenningssystemet står «åpent».
  3. Koble den røde kabelen til plusspolen på det utladede, «flate» batteriet.
  4. Koble den andre enden av den røde kabelen til plusspolen på det «friske» batteriet.
  5. Koble den svarte kabelen til minuspolen på det «friske» batteriet.
  6. Koble den andre enden av den svarte kabelen til gods på bilen som trenger hjelp, men fest den et godt stykke vekk fra batteriet. Det kan oppstå gnister når denne siste koblingen gjøres, og ved batteriet kan det ha dannet seg knallgass og altså være en viss eksplosjonsfare.
  7. Start bilen med det «friske» batteriet, og la motoren gå.
  8. Start bilen med det «flate» batteriet.
  9. La begge motorene gå en stund, for å jevne ut spenningsforskjell mellom de to batteriene. Dette gir mindre fare for gnister og overspenning idet man tar vekk startkablene.

Det er minst like viktig at frakoblingen av startkablene gjøres riktig. Man må følge samme prosedyre, men i omvendt rekkefølge.

En bil som har fått starthjelp på denne måten må kjøres en tid etterpå, slik at motoren får ladet opp batteriet. NB! Et syrebatteri som har vært utladet, og som har fått starthjelp vil ikke kunne lades fullt opp igjen av bilens dynamo. Batteriet må lades opp igjen ved hjelp av batterilader, for å gjenopprette batteriets fulle kapasitet.

OverspenningsvernRediger

Moderne biler har ofte dyre, kompliserte, følsomme elektriske komponenter. Denne elektronikken kan bli skadet i forbindelse med overspenning og gnister. Det markedsføres derfor startkabel-sett med innebygget overspenningsvern.

Mange fagfolk, blant annet Norges Automobil-Forbund, anbefaler at man benytter slike. Noen går så langt at de fraråder bilister å gi starthjelp til moderne biler, om de bare har startkabler uten overspenningsvern. Andre mener advarslene om fare for skader kun er udokumenterte påstander, så lenge man bruker startkablene riktig. Kabler med overspenningsvern er mer kostbare enn andre, og argumentene for overspenningsvern fremmes gjerne av de som selger disse kablene. Flere store leverandører fører kun startkabler uten overspenningsvern, og hevder etterspørselen etter kabler med overspenningsvern er liten.[1]

Batteridrevet starthjelperRediger

 
Starthjelper med litiumbatteri.

Batteridrevne starthjelpere, også kalt «jumpstartere» eller «startboostere», er et hjelpeverktøy for å starte en bil med utladet batteri. Grunnet ny batteriteknologi har starthjelpere de senrere årene blitt tilgjengelig i liten formfaktor (for eksempel lommeformat).[2] Forskjellige modeller har forskjeller når det kommer til blant annet ladetid og antall startforsøk, som igjen varierer med størrelse på motoren, type motor (bensin eller diesel), om motoren er varm eller kald, og temperaturen i omgivelsene. Kuldegrader begrenser særlig effekten til starthjelpere.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger