Trillestart

Metode for å starte forbrenningsmotor på et kjøretøy ved å la bilen rulle (for eksempel i nedoverbakke), hvorpå man engasjerer klutsjen når bilen har komt opp i fart

Trillestart er en metode for å starte et motorkjøretøy som har forbrenningsmotor, manuelt gir, mekanisk drevet drivstoffpumpe og mekanisk drevet generator eller dynamo. Metoden går ut på at man slår på tenningen, får kjøretøyet opp i hastighet (ofte rundt 10–20 km/t) før man deretter slipper kløtsjen raskt for å spinne gi drivmoment til drivverket slik at motoren starter.[1]

Trillestart av en racerbil (Honker II).
Trillestart på motorsykkel.

Metoden kalles også å starte på gir. For å få kjøretøyet opp i fart kan det for eksempel skyves på flat mark eller trilles i nedoverbakke, og sistnevnte kalles noen ganger for bakkestart (men ordet bakkestart brukes imidlertid også om når man begynner å kjøre i oppoverbakke fra stillestående med motoren i gang. Trillestart blir som regel brukt når andre startmetoder (som f.eks. startmotor, kickstart, startkabler) ikke har lyktes eller er tilgjengelig.[2]

Kjøretøy med automatgir kan som hovedregel ikke dyttes eller trilles i gang. Det er viktig at klutsjen slippes raskt for at motoren skal få den nødvendige kompresjonen og at bilen ikke skal stoppe å trille. Ved trillestart er det vanlig å starte i andre (eller eventuelt tredje) gir, ettersom det gir en mykere start enn med første gir. Det er også mulig å starte bilen ryggende dersom giret settes i revers. Motorer med katalysator bør ikke trillestartes.[trenger referanse] På nyere biler er det ofte viktig å ha en viss batterispenning for å drive elektronikken selv om man skal trillstarte, for eksempel for å drive motorstyring, elektronisk innsprøytning eller drivstoffpumpe. Dieselmotorer er svært mye tyngre å trille i gang enn bensinmotorer på grunn av høyere kompresjonsforhold, samt at motoren må glødes før den kan starte.

Motstand fra kompresjonRediger

Når man forsøker å starte på gir kan hjulene må man være forberedt på at motoren gir motstand når sylindrene skal komprimere slik at bilen «bremser opp» på hjulene. Dersom noen skyver bilen bør de derfor være obs på at bilen plutselig kan stoppe opp. Sjåføren bør også være obs dersom man er på en glatt overflate (f.eks. grus eller is) og at bilen da lettere kan skli dersom hjulene låser opp.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 4. november 2007. Besøkt 2. oktober 2007. 
  2. ^ Whitehead, Louis. «Dealing with a Dead Car Battery». AskMen.com. Besøkt 12. mai 2020.