Språk på Island
Island har vel 300 000 innbyggere. 97 % av disse har islandsk om morsmål, og islandsk er også landets eneste offisielle språk.[1] Island er meget homogent språklig, med en høy andel islandsktalende, og liten dialektvariasjon. Det er også 200–300 personer som har islandsk tegnspråk som morsmål, og flere har lært seg dette som fremmedspråk.[2] Tegnspråket er imidlertid ikke anerkjent som de døves morsmål.[3]
Dialekter rediger
Utdypende artikkel: Islandske dialekter
Island har meget liten dialektvariasjon, og enkelte mener at det ikke eksisterer dialektforskjeller i det hele tatt.[4] Det er imidlertid enkelte ulikheter innen uttale som er mer utbredt i enkelte regioner enn andre, og som kan avsløre hvor man kommer fra. Ordforrådet er det samme over hele Island, selv om det kan være forskjeller for de ulike ordenes betydning.[4][5] Det har vært forutsetninger for at dialekter skulle kunne oppstå på Island, da befolkningen har vært spredt ut over et stort geografisk område, og mange har bodd isolert på samme sted over flere generasjoner. Island har imidlertid en sterk litterær tradisjon, blant annet på grunn av islendingesagaene, og en høy andel av befolkningen har vært lesekyndig, noe som motvirker dialektspredning. Det var også vanlig at man reiste rundt på leting etter arbeid eller bedre fiskemuligheter. I dag er de dialektale ulikhetene som eksisterer i tilbakegang. Færøysk, som ikke har en like sterk skriftlig tradisjon som det man finner i islandsk, og som heller ikke fikk noen offisiell ortografi før 1854, har større dialektale ulikheter, til tross for at språket tales av færre personer på et mindre område.[6]
Språk i skolen rediger
Det er obligatorisk å lære islandsk, engelsk og dansk i grunnskolen på Island, og om man ønsker kan man lære fransk, spansk eller tysk på allmennfaglig videregående.[1] Dansk er et obligatorisk fag på grunn av Islands historisk nære relasjon med Danmark. Dansk benyttes i kommunikasjon mellom landene, og mange historiske dokumenter er skrevet på dansk. Mange islendinger har også studert i Danmark, og noen gjør det fortsatt.[7][8] når islendinger snakker dansk er det imidlertid med en islandsk aksent. Denne språkformen kalles ofte for skandinavisk, og er ofte lett å forstå for nordmenn og svensker.[7] I de senere år har engelsk tatt over på grunn av sitt nærvær i media, og det har etterhvert blitt mere vanlig å benytte engelsk som et lingua franca mellom Island og de øvrige nordiske landene.[9] Ved flere av skolene kan elever med kunnskap innen norsk eller svensk velge å studere dette i stedet for dansk.[10] I skoleåret 2010–11 studerte 61,5 % av elevene ved allmennfaglig videregående engelsk, og 32,9 % studerte dansk. I tillegg studerte 17,9 % tysk, 16,5 % studerte spansk og 9,1 % studerte fransk. Til sammen studerte 73,7 % fremmedspråk på allmenn videregående skole. Engelsk er første fremmedspråk i grunnskolen, og 78,9 % studerte engelsk i grunnskolen i skoleåret 2010-11, noe som er mer enn noen gang tidligere.[10]
Innvandrerspråk rediger
I 2009 var 7,6 % av Islands innbyggere utenlandske statsborgere, noe som tilsvarer ca 25 000 mennesker. De fleste av disse kommer fra Øst-Europa, Sørøst-Asia, Baltikum og fra det øvrige Norden.[11] Islands største innvandrergruppe er polakker, og i 2008 bodde det om lag 6000 polakker på Island. I en undersøkelse angående innvandrere på Island gjennom Háskóli Íslands fra 2009 oppgav 40% av de 800 som deltok i undersøkelsen, at de var født i Polen, og 42,7 % hadde polsk som morsmål. 29 % oppgav engelsk som morsmål, og 8 % thai.[11] Mange av de utenlandske innbyggerne arbeider innen fiskeindustri, og enkelte bedrifter avholder opplæring av ansatte på vanlige innvandrerspråk, og polsk i særdeleshet.
På førskolenivå er polsk det vanligste språket utenom islandsk, fulgt av litauisk og thai.[12]
Referanser rediger
Noter rediger
- ^ a b «Icelandic - at once ancient and modern» (PDF) (engelsk). Ministry of Education, Science and Culture. 2001. ISBN 9979-882-75-1. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juni 2007. Besøkt 5. desember 2011.
- ^ «Táknmál — tungumál heyrnarlausra» (islandsk). Tímarítið Málfríður. 2005. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 27. november 2011.
- ^ «The Icelandic Association of the Deaf» (engelsk). Arkivert fra originalen 20. april 2009. Besøkt 27. november 2011.
- ^ a b «Kort om dialekter» (svensk). Islenska.net. Arkivert fra originalen 28. juni 2013. Besøkt 28. november 2011.
- ^ «Hvað er mállýska?». Mállýskur.is (islandsk). Arkivert fra originalen 12. oktober 2011. Besøkt 28. november 2011.
- ^ Iben Stampe Sletten, red. (2004). «Nordens språk med røtter och føtter» (dansk). =Køpenhavn: Nordiska ministerrådet. ISBN 92-893-1043-X. Arkivert fra originalen 11. oktober 2011.
|kapittel=ignorert (hjelp) - ^ a b Hauksdóttir, Auður. «Af hverju þarf maður að læra dönsku, af hverju ekki bara norsku eða sænsku?» (islandsk). Vísindavefurinn. Besøkt 27. november 2011.
- ^ Evans 2007, s. 35
- ^ Evans 2007, s. 36
- ^ a b «Foreign language study in compulsory and upper secondary schools 2010-2011» (engelsk). Statistics Iceland. Besøkt 28. november 2011.
- ^ a b «Innflytjendur á Íslandi» (PDF) (islandsk). Félagsvísindastofnun Háskóla Íslands. 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 5. april 2012. Besøkt 5. desember 2011.
- ^ «Children in pre-primary schools in December 2010» (engelsk). Statistics Iceland. Besøkt 28. november 2011.
Trykte kilder rediger
- Evans, Andrew (15 december), Iceland, Bradt Travel Guides, , http://books.google.se/books?id=9_GfdBAASUQC&hl