Spesialkaffe er et uttrykk som beskriver kaffe av «gourmet»-, «topp»- eller «premium»-kvalitet. Det ble for første gang brukt i 1974 i Erna Knutsens artikkel i bladet Tea & Coffee Trade Journal. Knutsen brukte det for å beskrive kaffebønner med den beste smaken som er produsert i spesifikke mikroklima.

Ifølge organisasjonen Specialty Coffee Association of America (SCAA), er spesialkaffe kaffe som får 80 poeng eller mer på en skala fra 0 til 100. Spesialkaffe dyrkes i spesielle og ideelle klimaer, og er distinkt på smak på grunn av sitt komplette smaksbilde i koppen, og på grunn av få eller ingen defekter. De unike luktene og kaffene er et resulat av spesielle karakteristika og kompleksiteten i jordsmonnet der kaffen er produsert. Samtidig er det å dyrke spesialkaffe et stykke håndverk.

Spesialkaffe er kvalitetskaffe og er kun tilgjengelig på et svært begrenset marked. I Norge skiller spesialkaffebransjen seg ut fra den industrielle delen av bransjen. De små selvstendige kaffebrenneriene i Norge kjøper generelt kun spesialkaffe gjennom å handle grønne kaffebønner. Disse blir røstet i brenneriet og stort sett solgt uten å blandes med andre sorter kaffe.

Spesialkaffe-segmentet er det rasket voksende delen av kaffebransjen. I USA har spesialkaffe økt sin markedsandel fra 1% til 20% de siste 25 årene.[1] For å promotere og selvregulere industrien, bøndene, eksportørene, brenneriene, forhandlerene og utstyrsleverandørene har bransjen opprettet handelsorganisasjoner. Disse organisasjonene eksisterer både i kaffekonsumerende og kaffeproduserende land.

Årlig avholdes det konkurranser innen spesialkaffebransjen. Dette startet i Norge i 1998 med NM i baristakunst. I 2000 ble det for første gang holdt et verdensmesterskap (World Barista Championship) der norske Robert Thoresen ble den første verdensmesteren i klassisk baristakunst. I dag har konkurransen utviklet seg til 5 forskjellige grener der det konkurreres i å presentere de beste råvarene på best mulig måte.

Organisasjoner i konsumerende land rediger

  • Specialty Coffee Association of Europe[2]
  • Specialty Coffee Association of Europe Norge[3]
  • Specialty Coffee Association of America[4]
  • Specialty Coffee Association of Japan[5]
  • New Zealand Coffee Roasters Association[6]
  • Singapore Coffee Association[7]
  • AustralAsian Specialty Coffee Association[8]

Organisasjoner i produserende land rediger

  • Specialty Coffee Association of Bolivia
  • Brazil Specialty Coffee Association[9]
  • Colombian Coffee Federation[10]
  • Specialty Coffee Association of Costa Rica[11]
  • East African Fine Coffees Association[12]
  • Itzalco Fine Coffee Association of El Salvador
  • Specialty Coffee Association of India[13]
  • Specialty Coffee Association of Indonesia[14]
  • Asociación de Cafes Especiales de Nicaragua
  • Association of Special Coffees of Panama[15]
  • Specialty Coffee Association of Southern Africa[16]

Referanser rediger

  1. ^ Lingle, T: The State of the Specialty Coffee Industry, Tea and Coffee Trade Journal, July, 2007 [1] Lest 19.10.11
  2. ^ [2] Arkivert 27. november 2007 hos Wayback Machine. Lest 19.10.11
  3. ^ [3] Lest 19.10.11
  4. ^ [4] Arkivert 28. desember 2016 hos Wayback Machine. Lest 19.10.11
  5. ^ [5] Lest 19.10.11
  6. ^ [6] Lest 19.10.11
  7. ^ [7] Lest 19.10.11
  8. ^ [8] Lest 19.10.11
  9. ^ [9] Lest 19.10.11
  10. ^ [10] Arkivert 19. februar 2022 hos Wayback Machine. Lest 19.10.11
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2008. Besøkt 12. august 2008.  Lest 19.10.11
  12. ^ [11] Arkivert 4. oktober 2011 hos Wayback Machine. Lest 19.10.11
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. oktober 2008. Besøkt 12. august 2008.  Lest 19.10.11
  14. ^ [12] Lest 19.10.11
  15. ^ [13] Lest 19.10.11
  16. ^ [14] Lest 19.10.11