Spesialist (økologi)

art eller organisme som er tilpasset en bestemt type kosthold, habitat eller levemåte

En spesialist er i økologien en art eller organisme som er tilpasset en bestemt type kosthold, habitat eller levemåte. Begrepet beskriver i utgangspunktet en populasjon, men kan brukes om et individ, en art eller gruppe av arter. Spesialister er gjerne et resultat av konkurranse om mat, de de individene som er flinkere til å utnytte en spesiell matkilde vi ha færre konkurrenter og derved klare seg bedre enn sine artsfrender. Arter som har få konkurrenter vil gjerne utvikle seg til å kunne utnytte flere forskjellige nisjer, og vil kunne bli generalister.

Såp lenge et miljø er stabilt vil spesialister har et konkurransefortrinn sammenliknet med mindre spesialiserte arter. Miljøforandringer vil på den annen side ramme spesialister hardere enn generalister, og spesialister vil oftere dø ut enn generalister.[1]

Spesialisering i konkurranse mellom flere arter rediger

Konkurranse om næring rediger

Der både snømus og røyskatt lever vi de to artene konkurrere seg imellom. Begge spiser smågnagere, og på grunn av konkurransen vil de minste snømusene som kan nå fram til de minste museartene kunne utnytte en matkilde som et stengt for den større røyskatten. Store røyskatter kan på sin side ta hare og de største smågnagerne som er for store for snømus. Individer som faller mitt mellom de to i størrelse vil måtte konkurrere med både snømus og røyskatter, mens de største og de minste vil ha færre konkurrenter og derved flere avkom. Etter noen generasjoner vil seleksjonen føre til at hele røyskattbestanden blir større og snømusbestanden blir mindre. Der de to artene ikke overlapper, vil ha likere størrelse.[2]

Konkurranse om habitat rediger

Arter kan også konkurrere om habitater, og det finnes mer og mindre spesialiserte arter som kan utnytte forskjellige typer miljøer. En del av denne konkurransen dreier seg om næringstilgang hos dyr eller tilgang på fuktighet, mineraler og sollys hos planter, men kan også dreie seg om evnen til å utnytte de fysiske strukturene i leveområdet til gjemmesteder og vekststeder. Som eksempel finnes det høyt spesialiserte slangearter som kun finnes i enkelte miljøer, mens andre finnes i mange forskjellige miljøer.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Townsend, C.R., Begon, M. & Harper, J.L.. (2003). Essentials of ecology (2. ed., reprint. utg.). Malden, MA: Blackwell. s. 54-55. ISBN 1-4051-0328-0. 
  2. ^ Lønnve, O.J. & Bjønness, B. (1996). «Snømus og røyskatt». Naturfag. ebok.no. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 2. november 2017. 
  3. ^ Segura, Carmen (3. desember 2010). «Specialist and generalist species in habitat use: implications for conservation assessment in snakes». Journal of Natural History. 41 (41-44): 2765–2774. doi:10.1080/00222930701664203. Besøkt 2. november 2017. [død lenke]