Et spekulum (latinsk: speil) er et medisinsk verktøy for å undersøke kroppsåpninger, med en utforming som avhenger av hvilken kroppsåpning som skal undersøkes. I eldre tekster kan spekulumet omtales som et diopter eller dioptra.[1]

To varianter av spekula fra det 19. århundre.

Vaginale spekula ble brukt av romerne, og spekulumartefakter har blitt funnet i Pompeii. [2] På en nattevakt på Nordlandssykehuset kom gynekologen Stine Andreasen og jordmoren Hege Hanssen i snakk om at oldtidens spekulum ikke har endret seg mye gjennom to tusen år. Sammen har de utviklet en forbedret versjon med tynne, elastiske sidevegger i plast i stedet for metall, og dermed også lydløst.[3]

En vaginal spekulum, utviklet av J. Marion Sims, består av en hul sylinder, med en avrundet ende som er delt i to hengslete deler, på samme måte som nebbet til en and. Spekulumet blir ført inn i vagina for å utvide den, for å lettere kunne undersøke vagina og livmorhals.

En Ricord-type vaginal spekulum.

Det finnes også egne spekula for anal-, øre-, og neseåpninger.

Referanser rediger

  1. ^ The Compact Edition of the Oxford English Dictionary, Oxford University Press, 1971 – se diopter
  2. ^ Cecilia Mettler (1947). History of Medicine. The Blakiston Co. 
  3. ^ Sofie Retterstøl Olaisen: «Instrumentet blei utvikla i romartida», NRK 22. desember 2022

Se også rediger