Sophus Clausen (født 3. mai 1911 i Bergen, død 29. mars 1999Lillehammer) var direktør i kontormaskinfirmaet Sophus Clausen AS. Han var også antroposof og viet det meste av livet til å styrke bevegelsen både gjennom rause pengegaver, forlags- og tidsskriftsvirksomhet, generalsekretær og som fødselshjelper til flere initiativ, blant annet Cultura Sparebank.

Sophus Clausen
Født3. mai 1911Rediger på Wikidata
Død29. mars 1999Rediger på Wikidata (87 år)
NasjonalitetNorge

Møtte Rudolf Steiner rediger

Sophus tilbrakte sine første barneår i Bergen. Faren Sophus Garman Clausen hadde agentur på kontormaskiner, og da virksomheten grep om seg, flyttet familien til Oslo. Allerede i barndommen fikk Sophus Clausen møte Rudolf Steiner på et av hans mange besøk i Norge. Faren ønsket at sønnen skulle gå på skole for å kunne overta familiefirmaet, men antroposofen Christian Smit fikk overtalt faren til å sende gutten til Friedwartschule ved Goetheanum i Sveits da Sophus var 16 år. Dette skulle få varig betydning for ham, og Sophus Clausen sa senere; Hver biografi er synliggjort karma i sin individuelle utforming. Det er karmalære i praksis.

Samarbeidet med Max Manus rediger

Da Sophus kom tilbake til Oslo arbeidet han i farens firma. Men under krigen tilhørte han motstandsbevegelsen og kom i tett kontakt med Oslogjengen. I lengre perioder fungerte leiligheten som dekkleilighet for sentrale skikkelser, blant annet Gregers Gram. Etter frigjøringen på høsten i 1945 dro Sophus Clausen og Max Manus til USA for å skaffe agentur på kontormaskiner, og de etablerte firmaet Clausen og Manus sammen. Dette var i konkurranse med farens firma, men han hadde under krigen valgt tyskernes side. I 1952 ble firmaet splittet opp i Sophus Clausen AS og Max Manus AS. I 2011 ble Sophus Clausen AS kjøpt opp av svenske Scan Coin AS.[1]

Mysteriedramaene rediger

I 1936 ble sveitseren Curt Englert generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge, og det ble dannet en Oslogruppe hvor Sophus Clausen var en sentral person. I femitårene startet arbeidet med å sette opp mysteriedramaene av Rudolf Steiner. Også her var Sophus var en viktig pådriver, og da det nordiske antroposofiske sommerstevnet ble holdt på Lillehammer i 1960 og i Oslo 1976, ble dette oppført.

Forlag og tidsskrift rediger

Sophus Clausen var også blant initiativtakerne for å skaffe lokaler til Oslogruppen, og i 1955 ble Josefines gate 12 i Homansbyen ervervet for 165 000 kr. Huset ble bygget om i ”antroposofisk” stil og rommer blant annet Antropos forlag og bokhandel, som Clausen grunnla i 1960. Forlaget skulle arbeide med oversettelse og utgi Rudolf Steiners verk. Allerede etter krigen hadde Clausen vært en ivrig bidragsyter til tidsskriftene Spektrum (1946–54) og Horisont (1955–67). I samarbeid med Leif Wærenskjold startet han i 1972 tidsskriftet Libra. Dette skulle ha et antroposofisk innhold, og dets mange årganger representerer i dag et slags ”leksikon” over sentrale antroposofiske temaer, biografiske artikler og debatter.

Fond og bankvirksomhet rediger

Sophus Clausen var generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge fra 1975 til 1981. Han og kona Betty Clausen etablerte Rudolf Steinerstiftelsen i 1978 for å støtte opp om antroposofisk orienterte initiativer i Norge og gi støtte til studier innenfor dette.

I 1982 var Sophus Clausen med i en gruppe som ønsket å etablere en ny type bankvirksomhet i Norge etter mønster av Gemeinschaftsbank i Tyskland. Et hovedspørsmål var hvordan få dette til når egenkapitalen var for liten i forhold til Finansloven. Økonomiprofessor Leif Holbæk-Hanssen, som også var med i gruppen, tok initiativ til Fondet for frie initiativ. Dette skulle senere bli startskuddet til at Cultura lånesamvirke i 1986 og Cultura Sparebank som startet opp 1. januar 1997.

Sophus Clausen døde 1999 på Lillehammer som hadde vært hans bosted den siste delen av livet.

Referanser rediger

  1. ^ SCAN COIN ACQUIRES NORWEGIAN COMPETITOR, Pressemelding, 15. april 2011

Eksterne lenker rediger