Soninké (folk)
Soninké (eller sarakole, seraculeh, maraka eller serahuli) er et vestafrikansk folk. De taler et mandespråk som også kalles soninké.
Historie rediger
Soninké-folket sies å stamme fra bafourene, et mulig urfolk i Sahara, og er i så fall beslektet med imraguenene som bor langs Mauritanias kyster.[trenger referanse]
Soninké-folket grunnla det gamle Ghanariket, som hadde sitt høydepunkt mellom 600 og 900 e.Kr. Ved almoravidenes stiru[klargjør] på 1000-tallet gikk riket under, også på grunn at de omliggende mandé-folkene hadde forårsaket dets indre problemer.
Utbredelse rediger
Soninké lever i vidstrakte områder i Vest-Afrika, i Mauritania, Elfenbenskysten, Mali, Burkina Faso, Ghana, Senegal og Gambia. Mange er bosatt ved elven Senegal i Mauritania, der de driver jordbruk og handel. Soninké-språket kalles også azayr, og er en dialekt som er stekt influert av berberspråk. I 2005 var det om lag 2,6 millioner mennesker som ble regnet som soninké.[1]
Tradisjon rediger
Fra 1400-tallet har folket i hovedsak vært muslimsk. Samfunnsstrukturen er strengt lagdelt og tillater lite sosial mobilitet.[trenger referanse] Avstamming, arv, overdragelse av slektskap og familieautoritet er patrilineær. Det er utbredt kjønnslemlestelse, betaling av brudepris og polygami; folklore og ritualer er viktige.[2] Tidligere var slavehold utbredt. Etterkommere av slike slaver lever nå gjerne i avsondrede landsbyer.[3]
Referanser rediger
- ^ Khady: Die Tränen der Töchter, Knaur, München 2007, ISBN 978-3-426-77963-7, s. 223
- ^ Khady: Die Tränen der Töchter, Knaur, München 2007, ISBN 978-3-426-77963-7
- ^ Hans-Heinrich Bass, Klaus von Freyhold und Cordula Weisskoeppel: Wasser ernten, Bäume schützen: Ernährungssicherung im Sahel, Bremen 2013, S. 9 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF; 2,9 MB)
