Song Meiling
Song Meiling (kinesisk: 宋美齡, pinyin: Sòng Měilíng, kjent som Madame Chiang Kai-shek, født 5. mars 1897 i distriktet Hongkou i Shanghai, død 23. oktober 2003 i New York City) var hustru til Republikken Kinas statsleder Chiang Kai-shek. Navnet er også blitt romanisert som Soong May-ling eller Soong Mei-ling.
| Song Meiling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. mars 1897[1][2][3][4] Pudong, Shanghai International Settlement | ||
| Død | 23. okt. 2003[1][2][3][4] (106 år) New York City[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offentlig person |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Wellesley College (–1917)[6], Wesleyan College (1912–1913)[7], Piedmont University |
||
| Ektefelle | Chiang Kai-shek (1927–1975) |
||
| Far | Charles Jones Soong[6] | ||
| Mor | Ni Kwei-tseng |
||
| Søsken | Soong Ai-ling[6], Song Qingling[6], T. L. Soong[6], Soong Tse-an[7], T.V. Soong[6] |
||
| Parti | Kuomintang |
||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet, Republikken Kina, USA |
||
| Gravlagt | Ferncliff gravlund |
||
| Utmerkelser | storkorset av Isabella den katolskes orden (1965)[8] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bakgrunn, utdannelseRediger
Hennes hjemstavn i Kina var Hainan, og hun var hakkakinesisk. På hainanesisk minnan ville navnet blitt Sòng Bí-lîng.
Hun var den yngste av de tre Soongsøstrene, hvis menn var noen av de viktigste av Kinas politikere på 1900-tallet. Madame Chiang Kai-shek, som hun ble kalt, var den fjerde av de seks barna til misjonæren og medieforretningsmannen Charles Jones Soong (宋嘉樹 pinyin: Sòng Jiāshù) fra Shanghai.
Hun fikk sin utdannelse ved McTyeire School for Girls i Shanghai frem til 1907, da faren fikk henne og en av søstrene sendt til skoler i USA. Først var hun ved en skole i New Jersey, deretter ved en metodistskole i Georgia, og til slutt ved Wellesley College i Massachusetts, der hun tok eksamen i 1917.
Offentlig liv og virkeRediger
I 1927 giftet hun seg med generalissimo Chiang Kai-shek, men satte som en betingelse at han ble kristen og lot seg døpe. Hennes engelskkunnskaper og hennes forbindelser gjorde henne politisk viktig og nyttig både før og under annen sino-japanske krig og senere annen verdenskrig, da hennes ektemann trengte sårt til militær og annen støtte fra de allierte, fremfor alt fra USA.
Under Xi'anhendelsen i desember 1936, et kuppforsøk foretatt av en relativt uavhengig kinesisk krigsherre, ledet Song Meiling med fremgang forhandlingene som førte til ektemannens frigivelse. Etterpå skal hun ha klart å tilføre mannen en ny og sterkere selvtillit, selv om han til å begynne med følte at han hadde tapt ansikt.[9]
Song Meiling reiste til USA flere ganger i diplomatisk-politisk øyemed.
Hun ble temmelig populær i USA, og i 1937 ble hun som annen kvinne overhodet, etter Wallis Simpson, sammen med sin ektemann Person of the Year i Time Magazine (tidsskriftet hadde henne på forsiden også to andre ganger). Den 18. februar 1943 ble hun den første kineser og den andre kvinne som talte til begge kamrene i den amerikanske kongressen.
Under Kairokonferansen senere samme år deltok som sin manns støtte og talerør, ettersom han ikke behersket engelsk særlig godt. Hun gjorde en betydelig innsats for å fremme de nasjonalkinesiske interesser overfor de allierte, særlig overfor Roosevelt og Churchill.[9]
Etter sin manns død bosatte hun seg i New York. Hun ble 106 år gammel.
BilledgalleriRediger
Som student på Wesleyan College, 1910.
Bryllupsbilde, 1917
![Song gir bandasje til såret kinesisk soldat (c. 1942)[10]](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Chinese_Florence_Nightingale.jpg/120px-Chinese_Florence_Nightingale.jpg)
Song gir bandasje til såret kinesisk soldat (c. 1942)[10]
Chiang og Song i 1943
Song bøter på soldatuniformer.
Poster fra Wellesley College, 1943.
Chiang, Song og Joseph Stilwell i Burma, 1942.
Song i Det hvite hus, 1943.
Song ved Chiang, overfor Claire Lee Chennault.
![Song gir bandasje til såret kinesisk soldat (c. 1942)[10]](/wiki/Fil:Chinese_Florence_Nightingale.jpg)
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Chiang Meiling, Munzinger IBA 00000005205, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Meiling Song, verh. Chiang Kai-shek, FemBio-ID 27370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Guardian, TheGuardian.com, John Gittings, «Madame Chiang Kai-shek», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk britisk-engelsk, arkiveringsdato 4. mars 2016, utgitt 25. oktober 2003, besøkt 3. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.wesleyancollege.edu, besøkt 11. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1965-8976[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Antonius Lux (utg.): Große Frauen der Weltgeschichte, Sebastian Lux Verlag, München 1963, s. 474
- ^ Fenby, Jonathan (2009), Modern China, s. 279
Internet videoRediger
LitteraturRediger
- Emily Hahn: Chinas drei große Schwestern. Bern 1941
- Sterling Seagrave: The Soong Dynasty. Corgi, London 1996, ISBN 0-552-14108-9.
- Samuel C. Chu, Thomas L. Kennedy: Madame Chiang Kai-shek And Her China East Bridge, desember 2004, ISBN 1891936700 / ISBN 978-1891936708
- Laura Tyson Li: Madame Chiang Kai-shek: China's Eternal First Lady, Atlantic Monthly Press, september 2006, ISBN 0871139332 / ISBN 978-0871139337
- Antonius Lux (utg.): Große Frauen der Weltgeschichte, Sebastian Lux Verlag, München 1963
- Hannah Pakula: The Last Empress: Madame Chiang Kai-shek and the Birth of Modern China, Simon & Schuster, 2009, ISBN 978-1439148938
- Philippe Paquet: Madame Chiang Kai-shek. Un siècle d'histoire de la Chine, Gallimard, 2010, préface de Simon Leys
Eksterne lenkerRediger
- (en) Soong May-ling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Song Meiling på Internet Movie Database
- (en) Song Meiling hos The Movie Database