Snik er et kar som ble brukt til transport og servering av mat eller drikke. Snik er et lagget trekar med ovalt eller rundt tverrsnitt. Sidene smalner svakt oppover. Den ble helst brukt til å ta med mat eller drikke til folk som arbeidet i jordet eller i utmarka. Den har ikke lokk, men man kunne binde over et skinn eller en klut. En snik kan romme fra ca. 0,2 til 3 liter.

Lagget snik med staver av furu og bånd av bjørk fra Voss i Hordaland. Høyde 15 cm. Foto Anne Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF1925-0340.

Halldor O. Opedal forteller om bruk av snik:[1] «Han var lagga og noko vidare ned enn oppe. Ofte hadde han skjepput[2] botn. ........... Dei bruka sniken te bera våt vare i, helst mjølk, rjome, eller dravle. Deila ein skjå[3] over sniken og så ein klut over skjåen. Snikane bar dei jamnast i meis.»

Referanser rediger

  1. ^ Opedal (1943 s. 162 f.
  2. ^ skjepput - ujevn
  3. ^ skjå - tynt skinn

Litteratur rediger

  • Opedal, Halldor O. (1943): Makter og menneske 5. Oslo.
  • Østby, Jon Birger(1984): Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand. Oslo.

Eksterne lenker rediger