Åpne hovedmenyen
Kjeks med smelteost

Smelteoster eller smøreoster i forskjellige varianter har blitt laget siden 1924, da nordmannen Olav Kavli utviklet den første oppskriften basert på oster av gouda- eller sveitserost-typer, de første gjort smørbare gjennom tilsetning av vann, melk, fløte eller yoghurt. Basis for smøreost er tradisjonell hvitost (en løypeost), vann og tilsetninger. Kavlis varemerke Primula fra 1924 ble en døråpner til et stort marked.[1][2] Selv om også andre produsenter har kommet til, er Kavli fortsatt en ledende produsent.

Gjennom tidene har produktutviklingen frembragt oster som karviost (Primula med karve), baconost, skinkeost, rekeost, smøreost med salami, med champignon, med pepper, med gressløk og med camembert eller blåmuggost.[3] Baconost er en smelteost med baconbiter i. Det er flere produsenter av smøreosten og den brukes hovedsakelig som pålegg, men benyttes også på pizza og i omelett.[4] Andre produsenter har fremstilt dessertoster med tilsetning av frukt som appelsin, ananas, fersken eller mango, mens smøreoster med dill – eller med hvitløk og krydder – finnes i mange utgaver.[5][6]

Fra 1980-tallet ble det utviklet tallrike mageroster, hvor emulgatorer ble brukt som fortykningsmiddel for å kunne redusere fettprosenten. Stadig nye oster er blitt utviklet, tilsetningene har få begrensninger. De aller magreste ostene fåes nå med fettinnhold ned mot 3%, mens de feteste ostene i markedet kommer opp mot 50 %.[trenger referanse]

I Norge kom de første smelteostene i halvmåneformede esker, senere i tuber. Idag omsettes det meste i plastbegre eller aluminiumsbegre, med størrelse fra 60 gram og oppover, eller i utvalg med små porsjonsoster pakket i folie.

ReferanserRediger

  1. ^ «Vår historie». Kavlifondet. Besøkt 26. februar 2019. 
  2. ^ AS, Kavli. «Historien om Kavli - Kavli Norge». Kavli (norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  3. ^ AS, Kavli. «Smøreost - Kavli Norge». Kavli (norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  4. ^ Bramat tester smøreost www.bramat.no Lest 28. mars 2018
  5. ^ «Arla Buko». www.arla.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  6. ^ «Philadelphia - Produkter». www.philadelphia.no (norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.