Småoldenborrer

Småoldenborrer (Sericinae) er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Gruppen er i Norge bare representert av én art, brun oldenborre (Serica brunnea).

Småoldenborrer
brun oldenborre (Serica brunnea)
Nomenklatur
Sericinae Kirby, 1837
Populærnavn
småoldenborrer
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Skarabider
Underfamilie		Småoldenborrer
Økologi
Antall arter:		ca. 4400, ca. 75 i Europa, 1 i Norge
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende

Middelsstore (5-10 millimeter) biller, nokså tettbygde med kraftige bein, antennene ender i en vifte. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk, de fleste er fint hårete og svarte eller brune på farge. Beina er forholdsvis spinkle til skarabider å være. Larvene er såkalte scarabaeiforme larver, fete og hvite, mer eller mindre C-formede, med en kraftig hodekapsel, kraftige, men ikke spesielt store kjever og tre par korte, kraftige bein.

Levevis

Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. De flyr godt og mye, helst om natta.

Systematisk inndeling

Disse billene blir av og til regnet som en undergruppe (stamme) innen oldenborrer (Melolonthinae). Søstergruppen er trolig Ablaberini.

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
      • Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
        • Underfamilien Småoldenborrer Sericinae Hope, 1837
          • Slekten Cretoserica Nikolajev, 1998 - fossil slekt
          • Slekten Lithanomala Nikolajev, 1992 - fossil slekt
          • Slekten Mioserica Zhang, 1989 - fossil slekt
          • Liparetrini-gruppen
            • Stammen Athliini
            • Stammen Comophorinini
            • Stammen Heteronychini
            • Stammen Liparetrini
            • Stammen Maechidiini
            • Stammen Phyllotocidiini
            • Stammen Scitalini
          • Oncerini-gruppen
            • Stammen Chnaunanthini
            • Stammen Oncerini
          • Pachrodemini-gruppen
            • Stammen Pachrodemini
          • Sericini-gruppen
            • Stammen Ablaberini
            • Stammen Sericini
              • Understammen Sericina
                • Slekten Adossa Britton, 1995 - 2 arter
                • Slekten Amaladera Reitter, 1896 – 6 arter, 2 arter i Europa
                • Slekten Amiserica - 31 arter
                • Slekten Ancylonyx Britton, 1957 - 3 arter
                • Slekten Anomalophylla Reitter, 1887 - 25 arter
                • Slekten Anthotocus Britton, 1957 - 5 arter
                • Slekten Apotriodonta Baraud, 1962 – én art i Europa
                • Slekten Astaena - ca. 130 arter
                • Slekten Autoserica - ca. 180 arter
                • Slekten Cheiragra MacLeay, 1864 - 5 arter
                • Slekten Cheirodontus Britton, 1957 - 2 arter
                • Slekten Cheirora Britton, 1957 - én art
                • Slekten Euserica Reitter, 1896 – 15 arter, 7 i Europa
                • Slekten Gastroserica Brenske, 1897 - 37 arter
                • Slekten Hellaserica Baraud & Paulian, 1966 – én art i Europa
                • Slekten Hymenochelus Reitter, 1890 – én art i Europa
                • Slekten Hymenoplia Eschscholtz, 1830 – 45 arter, 19 i Europa
                • Slekten Hyposerica Brenske, 1897 – 54 arter, ikke i Europa
                • Slekten Maladera Mulsant & Rey, 1871 – ca. 375 arter, 6 i Europa. I Norden:
                  • Maladera holosericea (Scopoli, 1772) – finnes i Sverige og Danmark, ikke i Norge
                • Slekten Microserica Brenske, 1894 - ca. 200 arter
                • Slekten Miotemna - én art
                • Slekten Neophyllotocus Blackburn, 1898 - 7 arter
                • Slekten Neoserica Brenske, 1894 - ca. 160 arter
                • Slekten Nipponoserica – 16 arter, ikke i Europa
                • Slekten Omaloplia Schönherr, 1817 – 36 arter, 20 i Europa. I Norden:
                  • Omaloplia ruricola (Fabricius, 1775) – finnes i Danmark, ikke i Norge
                • Slekten Opsitocus Britton, 1957 - én art
                • Slekten Paratriodonta Baraud, 1962 – 20 arter, 3 i Europa
                • Slekten Phyllotocus Fischer von Röslerstamm, 1823 - 28 arter
                • Slekten Raysymmela - 4 arter
                • Slekten Serica MacLeay, 1819 – ca. 325 arter, bare én i Europa:
                  • Brun oldenborre, Serica brunnea (Linnaeus, 1758)
                • Slekten Sericania – 54 arter, ikke i Europa
                • Slekten Sphaeroscelis Burmeister, 1855 - én art
                • Slekten Symmela - 20 arter
                • Slekten Triodonta Mulsant, 1842 – 15 arter i Europa
                • Slekten Triodontella Reitter, 1919 - 69 arter
              • Understammen Trochalina Brenske, 1898
                • Slekten Ablaberoides Blanchard, 1850
                • Slekten Trochalus Laporte de Castelnau, 1832 - ca. 190 arter
          • Sericoidini-gruppen
            • Stammen Sericoidini
            • Stammen Stethaspini
          • Systellopini-gruppen
            • Stammen Automoliini
            • Stammen Systellopini
            • Stammen Xylonychini

Kilder

• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
• Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om skarabider s. 270-279.
• Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

• (no) småoldenborrer hos Artsdatabanken
• (sv) småoldenborrer hos Dyntaxa
• (en) småoldenborrer hos Fauna Europaea
• (en) småoldenborrer hos NCBI
• (en) Kategori:Sericini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Autoritetsdata