Slipeugle (Aegolius acadicus) er en liten nord-amerikansk ugle i slekten Aegolius. Av bygning og utseende likner den sin slektning perleugle som finnes her til lands.

Slipeugle
Nomenklatur
Aegolius acadicus
Gmelin, 1788
Populærnavn
slipeugle
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektAegolius
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: barskog og blandingsskog
Utbredelse: Nordlige Nord-Amerika

Beskrivelse

rediger

Voksne fugler er 18 cm lange, med vingespenn 43 cm. De har et stort, rundt, lysegrått ansikt med brune streker, mørkt nebb og gule øyne. Undersiden er lys med mørke streker, mens oversiden er brun med hvite flekker tilsvarende sin slektning perleugle.

Navnet "slipeugle" kommer av lyden, som sies å ligne lyden av en sag som slipes på en slipestein. Den er temmelig vanlig i utbredelsesområdet, men kan være vanskelig å få øye på.

Slipeugle er en av ugleartene med hodeskalle som tydelig ikke er er symmetrisk. Øreåpninene og øregangene er store og tydelige, og det høyre øret sitter relativt høyt opp, bak øyet, mens det vesntre sitter lengre ned ved kjeveleddet.[1] Dette gjør at lyd nede fra bakken når ørene på litt forskjellig tid, og gir ugla en mulighet til ikke bare å fastslå hvor lyd kommer fra i planet (høyre/venstre), men også vertikalt. Slike tilpassninger er typisk for ugler som jager smågnagere med hørsel.[2]

Habitat og utbredelse

rediger

Slipeuglen lever i barskog og blandingsskog i Nord-Amerika.

Levevis

rediger

Slipeuglen venter gjerne på en lav kvist om natten og slår ned på byttet derfra. De spiser for det meste smågnagere, og individene som lever ved stillehavskysten spiser også små krepsdyr og vanninsekter. I likhet med mange andre ugler har de utmerket hørsel og fremragende syn i dårlig lys.

Reiret legges i et hulrom i et tre, vanligvis etter en hakkespett, men iblant også i rugekasser.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger Taxonomy in Flux[3] og er i hovedsak basert på Wink et al. (2008)[4] og Fuchs et al. (2008b)[5]. Underfamilien er delt i ni slekter og en underslekt. En art antas å være utdødd.

Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men antas å være beskrivende.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Beatini, Julia R. (februar 2018). «Frequency sensitivity in Northern saw-whet owls (Aegolius acadicus)». Journal of Comparative Physiology A. 204 (2): 145–154. doi:10.1007/s00359-017-1216-2. Besøkt 3. oktober 2021. 
  2. ^ Lewis, D. (2021). «Owl Ears & Hearing». The Owl Pages. Besøkt 3. oktober 2021. 
  3. ^ Boyd III, John H. (22. desember 2015). «Taxonomy in Flux: Version 3.04». Besøkt 26. september 2016. 
  4. ^ Wink, M., P. Heidrich, H. Sauer-Gürth, A.-A. Elsayed, and J. Gonzalez (2008), Molecular Phylogeny and Systematics of Owls (Strigiformes), in “Owls: A Guide to Owls of the World”, 2nd ed., (König, C., and F. Weick), Christopher Helm, London.
  5. ^ Fuchs, J., J.-M. Pons, S.M. Goodman, V. Bretagnolle, M. Melo, R.C.K. Bowie, D. Currie, R. Safford, M.Z. Virani, S. Thomsett, A. Hija, C. Cruaud, and E. Pasquet (2008b), Tracing the colonization history of the Indian Ocean scops-owls (Strigiformes: Otus) with further insight into the spatio-temporal origin of the Malagasy avifauna, BMC Evol. Biol. 8:197.
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  7. ^ Olson, S. L. 2012. A new species of small owl of the genus Aegolius (Aves: Strigidae) from Quaternary deposits on Bermuda. Proceedings of the Biological Society of Washington 125(2): 97–105.

Eksterne lenker

rediger