Slaget ved Tinchebray
Slaget ved Tinchebray (alternativ staving er Tinchebrai eller Tenchebrai) ble utkjempet den 28. september 1106 i byen Tinchebray (i dagens departement Orne) i Normandie mellom en invasjonsstyrke ledet av kong Henrik I av England og en forsvarsstyrke anført av dennes eldre bror Robert Curthose, som var hertug av Normandie. Henriks riddere vant en avgjørende seier, tok hertug Robert til fange og holdt ham fanget først i England og deretter i Wales for resten av hans liv. England og Normandie forble da forent under en enkelt hersker fram til 1204.
Kildene rediger
Slaget har blitt sett på symbolsk ettersom det falt nøyaktig 40 år etter slaget ved Hastings da den normanniske hertugen av Normandie, Vilhelm Erobreren, beseiret en engelsk hær og erobret England, og således ga slaget ved Tinchebray England hevn ved å gjøre Normandie til en engelsk koloni. Selv om symbolikken er besnærende har flere historikere motsatt seg sammenligningen slik den normanniske dikteren Wace introduserte i sitt verk Roman de Rou ved at det var to normanniske hærer som møttes, ikke en engelsk og normannisk.
Slaget var betydningsfullt for engelsk historie, men kildene er utilfredsstillende for hva vi vet om slaget, unntatt utfallet. Det er hovedsakelig Henry av Huntingdon og Orderic Vitalis som representerer samtidskildene. Ingen av disse forfatterne hadde militær erfaring, ingen av dem var øyevitner og de skrev minst femten år etter hendelsene. Hvis de to forfatterne hadde vært samstemte og ikke motsagt hverandre kunne de likevel ha hatt en viss autoritet, men det er vanskelig å se hvordan de respektive informasjonene kan forenes.
På slutten av 1800-tallet har eksempelvis historikeren Charles Oman[1] fremmet det synspunkt at motsetningene mellom Orderic og Huntingdon ikke er uoverkommelige. Han fastholder at sistnevnte sitter med løsningen og tolker Orderic slik at denne ikke motsier den andre. En annen historiker som utga sitt verk samme år, James Ramsay[2] fant Huntingdons tekst bortimot verdiløs og utviklet sitt egen teori utfra en nærlesning av Orderic. Selv moderne historikere har således avvikende oppfatninger. Ramsey mener at slaget ble avgjort av kavaleri mens Oman er overbevist om at det ble utkjempet av fotsoldater. Beskrivelsene nedenfor er en tilpassing slik moderne historikere gjerne forstår slagets gang.
Hendelsene opp mot slaget rediger
Året forut hadde Henrik invadert Normandie og deretter erobret Bayeux og Caen, men ble deretter tvunget til å bryte av sitt hærtokt på grunn av politiske problemer med kirken i England. Da disse var avklart var han tilbake i Normandie sommeren 1106. Etter en rask erobring av det befestede klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives (i nærheten av Falaise), vendte Henrik sørover og beleiret festningen ved Tinchebray som lå på et høydedrag over byen. Tinchebray lå ved grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie og ble holdt av en av de få viktige normanniske grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert.
Hertug Robert Curthose førte sine styrker oppover for å bryte beleiringen. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans armé kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte fra Falaise mot Mortain. Etter noen nytteløse forhandlinger kom slaget i gang. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray, men slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk lå der hvor landsbyens idrettsplass er i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time.
Henriks hær var organisert i tre grupper, noe som var vanlig på denne tiden. Disse var kommandert av Ranulf av Bayeux[3], Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester og William de Warenne, 2. jarl av Surrey. I tillegg hadde han en reserve under kommando av Elias I av Maine som var ute av syne på flanken. Også på Henriks side var Alan IV Fergant, hertug av Bretagne, Guillaume av Evreaux, Ralph av Tosny[4], Robert av Montfort og Robert av Grandmesil. På Robert Curthoses side var William de Mortaigne, greve av Mortain, Robert of Bellême, 3. jarl av Shrewsbury og Edgar Ætheling, onkel til Henriks hustru.
Slaget ved Tinchebray rediger
Styrkene på hver side strakte seg ut på rekke i tre grupper. Kongen later til å ha vært sammen med fotsoldatene i baktroppen. Hertug Robert sto antagelig sammen med sine fotsoldater i sentrum for sine menn. Kong Henrik ga ordre om at hans riddere skulle stige ned fra hestene, noe han også gjorde selv, og kjempe til fots. Det var en uvanlig taktikk for normannerne. William de Mortaigne skal ha angrepet mot kongen, men begge gruppene var så tettpakket at det ikke ga noe resultat. Mens de skrek og slåss kom en annen gruppe ned mot hertugens flanke, antagelig kongens skjulte reserve, og delte hans hær i to deler. Dette ble avgjørende for slagets utgang. Robert av Bellêmes var i den bakerste delen og tok flukten. Senteret ble omringet og hertugen tatt til fange av en Waldric, en kongelig kapellan og kansler. Deretter ble den fremste gruppen omringet.
Blant fangene var også Edgar Ætheling. Kort tid før hadde han vært ved Henriks hoff, men trofast til sitt gamle vennskap med hertugen hadde han til slutt gått over til dennes side. Henrik lot ham derimot løslate, noe som også skjedde med de fleste andre fangene, hertug Robert unntatt.
Hertug Robert bød å sende William av Ferrières, en av hans fremste menn, til Falaise for å sikre overgivelsen av byen og på den måten tok kong Henrik stedet uten større motstand. Lille William Clito, hertugens sønn, var der, men kongen tok ikke ansvaret for sin nevø, men overga ham til formynderskapet av Helias of Saint-Saens. Fra Falaise dro Henrik til Rouen hvor han ble godt mottatt. Hugh av Nonant overga festningen, igjen på hertug Roberts anbefaling. Til gjengjeld for overgivelsen bekreftet Henrik byens lover og privilegier.
Grep for å gjeninnføre orden rediger
I oktober ble det samlet et stort møte av normanniske stormenn i Lisieux for å ta grep om den nye situasjonen. En hastesak var å gjennomføre en gjennomgripende tilbakekallelse av alle bevilgninger som hertug Robert hadde gitt. Kongen krevde alt hva hans far Vilhelm I av England hadde holdt av eiendommer på den dagen han døde. De geistlige ble likeledes gitt tilbake sine tidligere forpaktninger. Det ble også gitt et påbud om nedrivning av alle festninger som var blitt reist uten tillatelse. Det var mye arbeid i Normandie for kongen og han ble der helt fram til våren 1107 før han dro tilbake til England for å holde sin påskefest (14. april) ved Windsor.
Robert Curthose og William av Mortain måtte tilbringe resten av sine liv i fangenskap.
Referanser rediger
- ^ Oman, Charles: Art of War in the Middle Ages (1898), side 379
- ^ Ramsay, James: The Foundations of England, London 1898. ii 254.
- ^ Ikke til å forveksles med Ranulf Flambard
- ^ Ikke til å forveksles med Raoul II de Tosny (død 1102)
Litteratur rediger
- Burgess, Glynn S. (oversetter): Warfare between Henry I and Robert Curthose, according to Wace Arkivert 24. januar 2010 hos Wayback Machine., oversatt fra Roman de Rou
- David, Charles Wendell. Robert Curthose, Duke of Normandy. Cambridge, Mass. : Harvard University, 1920. Side 171-176, side 245-248
- Davis, H. W. C.: A Contemporary Account of the Battle of Tinchebrai, The English Historical Review, Vol. 24, No. 96 (Oct., 1909), side 728-732; Correction, The English Historical Review, Vol. 25, No. 98 (Apr., 1910), side 295-296