Slaget ved Nordkapp

Slaget ved Nordkapp betegner et angrep på det tyske slagskipet «Scharnhorst», som ble senket den 26. desember 1943, ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp. Senkingen kom etter harde kamper med en britisk kampgruppe av skip. Kampgruppen hadde slagskipet HMS «Duke of York» i spissen. Britene kunne skyte ved hjelp av radar i den mørke polarnatta.

Samtidig kart over Slaget ved Nordkapp, U.S. Navy

Den norske flåtejageren «Stord» spilte en avgjørende rolle i den direkte kamphandlingen, og jageren gikk så nær «Scharnhorst» at mannskapet ombord de britiske fartøyer som deltok i operasjonen trodde de to skipene skulle kollidere. Under kampen ble «Scharnhorst» truffet flerfoldige ganger, blant annet med 12 torpedoer. Bare 36 mann av besetningen ble reddet, over 1 800 mann døde. Blant de døde var kommandant og kaptein Hintze, og kontreadmiral Bey.

Slaget ved Nordkapp var forøvrig siste gang i Europa at slagskip hamret løs på hverandre med kanoner.^{[trenger referanse]}

I boken The Death of The Scharnhorst, av kommandørkaptein John Pratt som benyttet pseudonymet «John Winton», fremkommer det av vitneskildringer fra besetningen ombord den britiske jageren HMS «Scorpion» at den norske jageren var så nær som 400 eller 500 meter før torpedobesetningen ombord «Stord» avfyrte åtte torpedoer mot det tyske slagskipet.