Slaget ved Manila i 1762

Slaget ved Manila ble utkjempet under Syvårskrigen fra 24. september til 6. oktober 1762 mellom Storbritannia og Spania i og rundt Manila, hovedstaden på Filippinene, som var en spansk koloni på denne tiden.

Opptakten rediger

Britiske soldater i India sto unyttet etter Pondicherry falt. Da Spania kom med i krigen, ble de ledige for å kunne benyttes mot spanske områder i Asia.

I juni 1762 fikk kontreadmiral Samuel Cornish en hemmelige ordre fra kongen om å sette igang et tokt. Denne meldingen tok han med seg til myndighetene i Kolkata. Målet med angrepet var like mye å innhente militære som geopolitiske fordeler, og toktet fikk bare begrenset støtte fra Det britiske østindiske kompaniet.

1. august 1762 seilte en britisk flåte med åtte linjeskip, tre fregatter og fire lagerskip fra Madras med en styrke på 6 839 regulære soldater, sjømenn og marinesoldater.Kommandøren for toktet var brigadegeneral William Draper. Han hadde oberst Monson som nestkommanderte, major Scott som adjutantgeneral og kaptein Fletcher som brigademajor.

Slaget rediger

Etter å ha blitt forseinket av uvær og den dårlige tilstanden til skipene til admiral Cornish var i, kom ekspedisjonen frem til Manilabukta den 24. september og ankret opp utenfor Fort Cavite.

Den 25. september sendte Draper soldatene i land uten motstand gjennom kraftig en brohttsjø, om lag 2,5 km sør for bymurene. Mange marinesoldater og sjømenn ble også sendt i land. Garnisonen i Manila besto av det 20. kongelig regiment (20 kompanier med 100 mann i hver). Disse kompaniene var langt fra på sitt sterkeste. Sykdom og desertering, samt at forskjellige avdelinger var sendt bort, hadde redusert regimentet til om lag 565 soldater. Det var bare 80 artillerimenn, inkludert noen filippinere.

Den 26. september tok Draper et lite fort som spanjolene hadde forlatt 200 meter fra skanseskråningen og startet å bygge et batteri her, mens skipene seilte opp for å trekke bort kanonilden fra byen mot seg selv.

Den 30. september kom et britisk lagerskip til stedet med spader, men gikk på grunn under kraftig vind. Hun hadde derimot gått på land slik at hun skjermet den bakerste delen av leiren til Draper fra de spanske kanonene. Skipet ble losset raskere og mer trygt enn det som hadde vært mulig om det ikke hadde gått på land.

4. oktober åpnet batteriene og skipet ild og etter fire timer var kanonene i Manila lydløse. 5. oktober hadde den britiske kanonaden lagd et stort hull i festningsverket rundt Manila.

Natt til 6. oktober gikk spanjolene til angrep på de britiske stillingene med 1 000 filippinere, men ble drevet tilbake med store tap. Om kvelden den 6. oktober gikk Draper og regimentet hans til angrep på hullet i muren og tok festningen uten store vanskeligheter.

For å hindre ytterligere slakt overga guvernør og armékommandant, erkebiskop Manuel Rojo citadellet og havna Cavite så snart byen falt, og lovte fire millioner meksikanske sølvdollar som løsepenger for byen, menneskene og eiendommene.[1]

Manilla falt 10 dager etter britene kom dit.

Fra den 10. oktober tok Dawson Drake over styret i Manila.

Ettervirkning rediger

Britene tilbrakte Manila frem til den ble gitt tilbake til Spania. De klarte ikke å få kontroll over andre områder av Filippinane. Med hjelp av den spanske generalløytnanten don Simón de la Andet y Salazar ble resten av øygruppen værende lojale mot Spania. Britene lovde støtte til et opprør, først ledet av Diego Silang og senere hans kone, Gabriela, men de britiske styrkene dukket aldri opp.

Alle de fire millioner dollarene ble aldri betalt, men toktet var likevel lukrativt, særlig etter at skatteskipet «Santísima Trinidad» med verdier for to millioner dollar om bord ble fatt

Byen var under britene i 18 måneder før fen ble gitt tilbake til Spania i april 1764 etter Paristraktaten i 1763.

Referanser rediger

  1. ^ Tracy, Nicholas (1995). Manila Ransomed. University of Exeter Press. p. 17,22-23. ISBN 0859894266.

Kilder rediger