Slaget ved Kalkaelven
Slaget ved Kalkaelven den 31. mai 1223 sto mellom mongolene og Kievriket under mongolenes invasjon av Russland. Slaget stod ved elven Kalka, i det som i dag er Donetsk oblast i Ukraina.
| Slaget ved Kalkaelven | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Mongolenes invasjon av Kievriket | |||||
 Mongolske bueskyttere til hest | |||||
| |||||
| Stridende parter | |||||
| Mongolriket | Kyivriket | ||||
| Styrker | |||||
| 20 000–23 000 | 8 000–80 000 | ||||
Slaget endte i en overveldende mongolsk seier, men mongolene valgte å ikke følge opp seieren og trakk seg heller østover for å samles med Djengis Khans hovedstyrke.
Beskrivelse rediger
Russerne var ledet av blant annet Mstislav Mstislavitsj og Mstislav III, mens mongolene sto under kommando av Subotai og Jebe. Størrelsen på den russiske styrken er noe uklar, men estimatene går fra 30 000 til 80 000. Mongolene hadde ca. 20 000 mann.
Under slaget ble russernes styrke omringet av mongolenes kavaleri, og slaget utviklet seg til en virkelig massakre. Det har blitt anslått at russerne mistet 50 000 mann mens mongolens tap var neglisjerbare, og militærhistorikeren Richard A. Gabriel har beskrevet Subotais felttog som «et av de største eventyrene i kavalerikrigingens historie».[1]
Russerne mistet mesteparten av hærstyrkene sine, og ville neppe hatt mulighet til å stoppe mongolene om de hadde fortsatt felttoget. Subotai kom imidlertid tilbake sammen med Batu Khan i 1237, og med en hær på 120 000 mann hadde de små problemer med å erobre Kievriket og trekke videre inn i Europa.
Referanser rediger
- ^ Gabriel, Richard A. (2004). Subotai The Valiant: Genghis Khan's Greatest General. Praeger Publishers. s. 100-101. ISBN 0-275-97582-7.