Slaget ved Les Cèdres
Slaget ved Les Cèdres (engelsk: the Cedars) var en serie trefninger som skjedde under den amerikanske uavhengighetskrigen, 15.–16. mai 1776 ved Fort Cedars, 48 km vest for Montréal, Canada.
Slaget ved Les Cèdres | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
USA | Storbritannia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Issac Butterfield | George Forster | ||||||
Styrker | |||||||
390 regulære soldater og militsmenn | 36 regulære soldater 11 militsmenn 160 indianere | ||||||
Tap | |||||||
390 døde, sårede eller tatt til fange | 8 døde 30 sårede |
Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
---|---|
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
Invasjonen av Canada, 1775–76 | |
---|---|
Ticonderoga – Crown Point – Longue-Pointe – Fort St. Jean – Quebec - Les Cédres – Vaudreuil – Trois-Riviéres – Valcour Bay – Fort Cumberland |
Den amerikanske garnisonen ble vanligvis ledet av oberst Timothy Bedel, men som i tidspunktet for slaget var syk og var borte fra sin post for å bli frisk ved Lachine. Under kampen ble den amerikanske styrken ledet av major Butterfield. Den amerikanske styrken var på rundt 400 menn og overgav seg til styrke fra British Army som bestod av det 8. fotregimentet og allierte irokesere som totalt var på 650 menn, og av disse var rundt 500 irokesere.
Til å begynne med ble skylden for nederlaget lagt på Bedel av Benedict Arnold. Resultatet var at Bedel ble fjernet fra sin post. Men etter at Arnold hoppet av til britene, ble Bedel gjeninnsatt og fikk til slutt tittelen som generalmajor og ledet New Hampshires milits.
Etter overgivelsen av Cedars ble noen amerikanske fanger raskt utvekslet mot britiske soldater som ble tatt i beleiringen av Fort St. Jean. Men et antall krigsfanger fra Connecticut ble fengslet på britiske fangeskip som var ankret opp i Wallabout Bay i New York Harbor. Majoriteten av disse troppene tjente i et regiment ledet av oberst Charles Burrall. Disse fangene ble holdt i mer enn et år før de ble utvekslet. Dødsratene ombord i disse skipene var nærmere 40 % og ble fremprovosert gjennom lite eller ingen mat, forferdelige forhold og sykdom (blant annet kopper dysenteri).
Litteratur
rediger- Metzger: Prisoners in the American Revolution,the Loyola University Press,1962, Chicago.