Slaget ved Berezina

Slaget ved Berezina
Konflikt: Napoleonskrigene,
Napoleons felttog i Russland
National Museum in Poznan - Przejście przez Berezynę.JPG
Napoleons styrker krysser Berezina-elven
Dato26. - 29. november 1812
StedDet russiske keiserdømmet, dagens Hviterussland
ResultatFransk seier
Stridende parter
Frankrikes flagg Det første franske keiserdømmetFlag of Russia.svg Det russiske keiserdømmet
Kommandanter og ledere
Frankrikes flagg Napoléon Bonaparte

Frankrikes flagg Claude Victor-Perrin Frankrikes flagg Nicolas Oudinot

Flag of the Duchy of Warsaw.svg Jan Henryk Dąbrowski
Flag of Russia.svg Mikhail Kutuzov

Flag of Russia.svg Pavel Sjisjagov

Flag of Russia.svg Peter Wittgenstein

Slaget ved Berezina (fransk: bataille de la Bérézina; russisk: сражéние на Березинé – srazjenije na Berezine; hviterussisk: бітва на Бярэ́зіне – bitva na Bjarezinje) var et slag under Napoleonskrigene mellom 26. og 29. november 1812. Slaget stod mellom hovedstyrken av La grande armée under Napoleon Bonaparte og tre russiske arméer om et kryssningspunkt over elva Bjarezina.

BakgrunnRediger

De franske styrkene hadde tapt slaget om Krasnoi to uker tidligere og var i tilbaketrekkning. Vinteren var i full sving, og Napoleon og hans generalstab ønsket å redde så mye som mulig av La grande armée tilbake til Polen. Planen var å krysse elva på isen, men noen dagers mildvær hadde svekket isen slik at den ikke var mulig å krysse til fots. Napoleons ingeniører bygget flere pontongbroer over elva, og de russiske styrkene angrep den allerede svekkede franske hæren.

SlagetRediger

Selve pontongbroen ble var påbegynt dagen før slaget. Mange va ingeniørene frøs ihjel i det kalde vannet. Broen ble omkring 100 meter lang og ganske smal. I løpet av 26. november brøt broa sammen, men den ble reparet og kanonene ble fraktet over for å gi dekningsild fra den vestlige bredden. I løpet av dagen. I løpet av 27. november kom Napoleon og flere av de viktigste armekorpsene over. Corps IX under Marshal Victor forsvarte det østlige brohodet. På kvelden trakk de russiske styrkene seg tilbake

Dagen etter tok mindre organiserte deler av hæren og mange av de sivile følgerene fra marketenteriet seg over. I løpet av dagen brøt det ut panikk, og flere hundre soldater og sivile ble trampet ihjel eller falt av broen og druknet eller frøs ihjel.

Natt til 29. november var alle de organiserte delene av hæren kommet over. General Jean Baptiste Eblé nektet imidlertid å brenne broen slik Napoleon hadde beordret, fordi det stadig kom grupper av franske etternølere. Først på morgenen halv ni ble broen brent, og etterlot tusner av franske soldater og sivile som ble tatt til fange eller masakrert av de russiske styrkene.[1]

EttervirkningerRediger

Slaget hadde ingen klare vinnere. De franske styrkene klarte å trekke seg tilbake over Bjarezina, men led fryktelige tap. Slaget var usedvanlig blodig, og de franske styrkene mistet 20-30 tusen, og minst like mange sivile fra marketenteriet. De russiske tapene var på rundt 10 tusen.[2] Russerene hadde mulighet til å angripe pontogbua direkte, men valgte å la være. Britiske observatører hadde ivret for en mer aktiv rolle fra russerenes side, men den russiske kommanadanten Kutuzov fortalte den britiske liaisonoffiseren Robert Wilson at de ikke hadde noe ønske om å nedkjempe Napoleon fullstendig, siden britene da ville kunne bli for dominerende på verdensarenaen.[3]

Se ogsåRediger

Beresinalied

ReferanserRediger

  1. ^ Bourgogne, Adrien Jean Baptiste François (1899). Memoirs of Sergeant Bourgogne, 1812-1813. s. 205. Besøkt 13 March 2021.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  2. ^ Chandler, David (1966). The Campaigns of Napoleon. s. 846. Besøkt 13 March 2021.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  3. ^ Wilson, Robert Thomas (1860). Narrative of events during the Invasion of Russia by Napoleon Bonaparte, and the Retreat of the French Army, 1812. s. 234. Besøkt 13 March 2021.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.