Slaget om Modlin

Slaget om Modlin
Konflikt: Felttoget i Polen
Modlin spichlerz.jpg
Ruiner av Modlin festning
Dato13. september - 29. september 1939
StedModlin, Polen
ResultatTysk seier
Stridende parter
Polen PolenTyskland Tyskland
Kommandanter og ledere
Polen Wiktor ThomméeTyskland Hermann Hoth
Tyskland Adolf Strauss
Tyskland Werner Kempf
Styrker
40 000 (maksimum),
96 batterier,
7 TK-3 tanketter,
Śmierć (armert tog)
4 infanteridivisjoner,
Andre Lightdivisjon,
Panserdivisjon Kempf,
100 fly
Tap
1 300 døde
4 000 skadde
35 000 tatt til fange
Ukjent

Slaget om Modlin fant sted 13. september - 29. september 1939 under den tyske invasjonen av Polen, i begynnelsen av andre verdenskrig. Slaget ble utkjempet i den polske landsbyen Modlin, som lå mellom elvene Narew og Wisła, ikke langt unna Polens hovedstad Warszawa.

Obrona modlina 1939.png
Kapitulasjonen: Leopold Cehak til venstre og Adolf Strauß, 29. september 1939

ForløpRediger

Modlin festning var til å begynne med hovedkvarteret til Modlinarméen, før den trakk seg tilbake mot øst. Mellom 13. og 29. september 1939 utgjorde Modlinarméen hovedstyrken til det polske forsvaret, og det var denne arméens styrker som under ledelse av general Wiktor Thommée også kjempet mot de tyske okkupasjonsstyrkene. Disse kampene var nært forbundet med den strategiske situasjonen i slaget om Warszawa.

De polske styrkene som forsvarte festningen bestod av det armerte toget Śmierć, og Modlin luftvernbatterier fikk mye skryt for å ha skutt ned langt flere Luftwaffe-fly enn noen andre i september 1939.

Den 29. september kapitulerte Modlin festning, og den ble dermed en av de siste festningene som la ned våpen under det tyske felttoget i Polen. Det var da 24 000 polske soldater som overgav seg.[1]:78

Rochus MischRediger

Noen dager tidligere hadde SS-offiseren Rochus Misch forsøkt å forhandle frem fortets kapitulasjon skjønt han selv var blitt såret. For dette ble han tildelt Jernkorset.[2] Da han ble frisk meldte han seg med de aller beste anbefalinger fra sin sjef til ny tjeneste for SS-Obergruppenführer Julius Schaub, Hitlers sjefsadjutant, ble ansatt og ble Hitlers livvakt.

RepresaliehenrettelserRediger

SS-Hauptsturmführer Kurt Meyer, som hadde kommandoen over et Panzerabwehr-Kompanie av Leibstandarte SS Adolf Hitler, skal mens kamphandlingene pågikk ha beordret drap på 50 jøder som represalier. Troppssjefen som mottok ordren nektet å etterkomme den, og Meyer skal da ha stilt troppssjefen for krigsrett.[3] Dette var en av de første av krigens pådømte krigsforbrytelser under rettsoppgjøret etterpå.

ReferanserRediger

  1. ^ Zaloga, S.J., 2002, Poland 1939, Oxford: Osprey Publishing Ltd., ISBN 9781841764085
  2. ^ Schnoor, Stefan (15. mai 2011). «The last survivor of Hitler’s downfall - The Fuhrer's bodyguard gives last interview». Daily Express. 
  3. ^ Beevor, Anthony: D-Day : the battle for Normandy, side 181, London: Viking Penguin 2009 ISBN 978-0670021192. Beevor gjengir Peter Liebs Konventioneller Krieg oder NS-Weltanschauungskrieg?: Kriegführung und Partisanenbekämpfung in Frankreich 1943/44, p. 159 (2007), som igjen gjengir resultater av en alliert etterforskning om krigsforbrytelser i Normandie (TS 26/856, The National Archives). Deler av dette dokumentet relaterer til drapene i Modlin, oppsummert her. Disse sakene ble ikke prøvd ved den canadiske militærdomstolen, som begrenset seg kun til sakene som involverte forbrytelser mot canadiere.

Eksterne lenkerRediger