Skorpen feriehjem

Skorpen feriehjem var et feriehjem for medlemmer i Den norske Postorganisasjon fra 1923 til 2005 som lå på øya Skorpo utenfor Os i Hordaland. Det var også mulig for andre enn medlemmer å søke om opphold. Feriehjemmet ble solgt til Os kommune i 2005, og er idag delvis privatisert i regi av Skorpo Utvikling AS. Deler av anlegget er lagt til rette for allmennheten.

Historie rediger

Mot slutten av 1890-årene ble fagforeningenes krav om ferie innfridd. Organisert foreningsvirksomhet, rekreasjonsfond, og muligheten for sameie gjorde det på begynnelsen av 1900-tallet mulig for vanlige arbeidsfolk å realisere hyttedrømmen. Den Norske Postorganisasjon kjøpte eiendommen på Skorpo i 1923 og den representerte et ferietilbud til norske postfolk i over åtti år.

Eiendommen rediger

Den tidligere prakteiendommen til skipsmegler Fridtjov Sundt ble lagt ut for salg etter hans død, med en klausul om å selge til en forening eller institusjon som ville drive feriehjem. DNP fikk tilslaget etter hard konkurranse med Bergens Seilforening. Kjøpekontrakten ble signert 9. april 1923, og stedet ble åpnet for feriefolk 15. mai samme år. Eiendommen var på ca. 280 mål kupert skogkledt terreng med turstier, hager, strandsone med svaberg og sandstrand. Komplekset bestod av en relativt stor hovedbygning i tre med kjøkken, spisesal og en del gjesteværelser og en murbygning kalt musikkhallen, med konserthall/dansesal, biljard og bane til kjeglespill. I tillegg var det blant annet badehus, maskinhus for kabelbaner for varetransport, kaianlegg med naust og slipp og hel del småhytter.

Finansieringen rediger

Kjøpesummen var hele 55 000 kroner pluss omkostninger, og det var i seg selv et vågestykke. Man hadde ikke penger i kassen, og det ble tatt opp et banklån på 60 000,- i tillegg til et lån fra Postmannalagets hovedkasse på 15 000,-. Anskaffelsessummen ble totalt 75 000,-. Den reelle verdien på eiendommen den gang kan ha vært på opp mot en million kroner. Dette gjorde eiendommen til et av de flotteste og mest påkostede rekreasjonsstedene i Hordaland.

Finansieringen videre kom gjennom tilskudd fra næringslivet i byen, trekk i lønn fra fagforeningsmedlemmene, inntekter fra klipping av gamle frimerker for videresalg (frimerkeriverne), inntekter fra personvekten i posthushallen etc. Utleie til kurs og konferanser viste seg å bli en av bærebjelkene til feriehjemmet, men det aller mest populære var det store og etter hvert tradisjonsrike Skorpelotteriet.

Den 17. desember 1925 loddet man ut en villa tegnet av arkitekt Schumann-Olsen med fire værelser, kjøkken og bad, med alt fra spisestuemøblement og møblement til et herreværelse, røkebord med kobberplate, lysekrone og kjøkkenutstyr. Villaen ble oppført i brannstrøket mellom Walckendorfsgate og hjørnet av Olav Kyrresgate og innbrakte et pent overskudd på ca. 23 000,-.

Veksten rediger

En heftig byggevirksomhet startet. Etter hvert som flere hytter, innlagt vann, telefon, elektrisitet og nymoderne «closetter» kom til, økte populariteten, og det går fram av årsmeldingene at folkelivet er mildt sagt yrende. I 1931 fikk feriehjemsstyret for øret at et posthus i Ålesund skulle kondemneres, og var snar om å tilby gratis riving. Materialene ble fraktet til Skorpen sjøveien for gjenoppbygging. På sekstitallet ble den opprinnelige hovedbygningen revet og et nytt hovedhus ble oppført på den samme tomten.

Ifølge brannforsikringspolise av 10. desember 1948 har man oppført på eiendommen 19 bygninger: Hovedbygningen, Annekset, Nystuen, Stabburet, Steinhallen, Bjelkestuen, Heisen, Erahytten, Musikkhallen, Røkeriet, Gamlehytten, Feriehytten, Dukkestuen (ikke lekestue), hytten ved smien, en vedbod, nøst, slipp, separate badehus for damer herrer. I tillegg har man 5 båter ved slippen. Vaktmesterparet Anna og Peder Skorpen var ansatt på feriehjemmet siden starten, og fastboende i egen vaktmesterbolig.

Skorpiaden rediger

Skorpiaden var et idrettsstevne som ble arrangert på feriehjemmet fra 1936. Det finnes ingen skriftlig informasjon om arrangementet i arkivet. Her finnes imidlertid foto av det aller første arrangementet, en notis i en hyttebok fra 1980-tallet og en samling foto fra 1978 og 1979. Her er foto av programmet og en feriehjems-sang med, og det tyder på at Skorpiaden har vært en tradisjon.

Dugnad rediger

Uten egeninnsats ville det ha blitt vanskelig å beholde et feriested av denne størrelsen og standarden. Enkeltmedlemmenes innsats er fremhevet i årsmeldinger og jubileumshefter. De bygget hytter og murer, vedlikeholdt parken og båter. De bygget hengebro i bergveggen for å skaffe tilgang til sandstranden og badehuset.

Avviklingen rediger

Allerede i 1975 går det fram av årsmeldingene at besøket svikter. Dugnadsviljen var nesten borte, og folk fikk nye reisevaner. Det ble i stedet kjøpt ferieboliger i mer solfylte strøk. Feriehjemmet ble solgt til Os Kommune i 2005, og er delvis privatisert i regi av Skorpo Utvikling AS.

Arkivet forteller rediger

Arkivet etter Skorpen feriehjem er oppbevart ved Bergen byarkiv. Opplysninger om den daglige driften og styrearbeidet finnes her.

Møtebøkene gir referater fra møter i feriehjemsstyret. Her finnes også et saksarkiv med blant annet korrespondanse, saker og årsmeldinger, som dokumenterer de fleste sider ved feriehjemmet. Forhandlinger vedrørende vannverk, telegraf, elektrisitet, telefon og dugnad er godt dokumentert. I ankomst- og utreisebøkene fra 1926–1933 finnes blant annet fortegnelse over gjester, gjestedøgn og priser. Pensjonsprisene i 1929 var kroner 4,50 pr døgn vanlige dager, og i helger 6,50. Noen bevarte hyttebøker har hilsener fra gjester. I arkiv etter Den Norske Postorganisasjon finnes informasjon om Feriehjemskomiteen, andre fritidseiendommer som for eksempel Måvasshytta, og om Skorpelotteriet, som utgjorde en del av finansieringsgrunnlaget for feriehjemmet.

Kilder rediger

Kjerstin Kragseth: Artikkelen «Poste restante - 5225 Skorpen Feriehjem» i heftet «Fra gutteklubb til kvinnesak. Ferie- og fritidsminner fra arkivet», Bergen byarkivs skriftserier nr. 8, Bergen 2009
Arkivet etter Den norske Postforening, Bergen byarkiv.
Arkivet etter Skorpen feriehjem, Bergen byarkiv

Eksterne lenker rediger

Autoritetsdata