Den norske Postorganisasjon

Den norske Postorganisasjon var et norsk fagforbund stiftet i 1884. Den ble medlem av LO i 1951. Opprinnelsen til organisasjonen var Postfunktionærenes Forening i Kristiania stiftet 24. februar 1884, som bare godtok medlemmer fra Kristiania. I 1893 ble navnet ble endret til Det norske Postmannslag, og åpnet for medlemmer fra andre byer. I 1977 slo forbundet seg sammen med Poståpnernes Landsforbund og fikk navnet Den norske Postorganisasjon. Den var med i Postfolkenes Fellesforbund fra opprettelsen i 1951. Den var tilsluttet LO Stat da det i 2000 slo seg sammen med Norsk Postforbund og dannet Postkom.

Historie

Bakgrunn

Forløperen til Den norske Postorganisasjon, ‘’’Postfunktionærenes Forening, Christiania’’’ ble stiftet i Kristiania den 24. februar 1884. Foreningen fikk etter hvert stor tilslutning også utenfor byen, men det eneste bindeleddet mellom dem og postfolk i andre deler av landet var medlemsbladet «Posthornet». Etter at det første norske postmannsmøtet hadde vært avholdt i 1892, ble det åpenbart at resten av landet måtte være med. Det dreide seg om viktige saker som lønninger, arbeidstid, ferier, uniformer og elevvesenet (en slags praktikantordning). I 1893 endret organisasjonen form, slik at de kunne inkludere postfolk fra alle kanter av landet. Samtidig endret foreningen navn til ‘’’Det norske Postmannslag’’’.

DNP blir landsomfattende

Bergen var først ute med å stifte et eget selvstendig lag med egne lover. Bergen Postmannslag ble stiftet 21. april 1895. Like før hadde Stortinget avslått å ta lønnsspørsmålet opp til behandling, og stridslysten hadde blitt vekket. Man hadde ikke hatt noen egentlig regulering og effektiv forbedring av lønnen siden 1884. Bergen hadde på denne tiden en postmester gunstig plassert på stortinget, Jacob Marius Schöning. Det var hans sekretær, senere postmester og politiker Adam Hjalmar Egede-Nissen, som tok initiativet til å danne lokallaget i Bergen. Han ble lokallagets første formann. Egede-Nissen ble den første blant en rekke sterke og handlekraftige formenn. O.H. Fougner skriver i "Det Norske Postmannslag 1884-1934" side 56 at: "… hva samklangen innen Postmannslaget angikk, tok bergenserne etter hvert pusten fra styrerne i Kristiania ved sitt rike initiativ og sin positive behandling av mange saker". DNP ble en sterk personalorganisasjon som ivaretok medlemmenes interesser økonomisk så vel som faglig og sosialt. Opprettelsen av Bergen Postmannslag ført e til at Det norske Postmannslag måtte ta sin organisasjon opp til vurdering. Det var på den tid ikke rom for egne lokale lag eller filialer.

Så ble Kristiansand Postmannslag stiftet i 1896. Men heller ikke opprettelsen av Nordenfjeldske postmannslag året etter fikk noe til å skje i hovedstaden. Tanken om å gjøre Det norske Postmannslag til et sentralt organ var imidlertid fremmet, og det ble opprettet en komite i 1900.

I 1906 tok ideen om et landsomfattende forbund endelig form. På det 4. landsmøte i Kristiana i 1906 ble det vedtatt at Det norske Postmannslag skulle være landsomfattende. Lokallagene skulle nedlegges og gjenoppstå som fire kretser underlagt hovedorganisasjonen. Kretsene var igjen inndelt i roder. Kretsene var Det norske Postmannslag, Østenfjeldske, Sønnenfjeldske, Vestenfjeldske og Nordenfjeldske. Rogaland, Tromsø, Bratsberg, Nordland og Romsdal fikk noe senere egne kretser.

Nyere sammenslutninger

Opprinnelig var tre store fagforbund tilknyttet postvesenet; Poståpnernes landsforbund, Det Norske Postmannslag og Norsk Postforbund. DNP tok seg av interessene til personalet i sentraladministrasjonen, postkontorene og distriktskontorene, mens PLF hadde ansvaret for poståpnerne og ansatte ved underpostkontorene.

I 1977 ble Postmannslaget slått sammen med Poståpnernes landsforbund PLF og tok navnet Den norske Postorganisasjon, Hordaland krets, populært kalt "Postorg". Poståpnernes særinteresser ble etter sammenslutningen ivaretatt i Arbeidsutvalget.

DNP og NPF

Tradisjonelt sto Det norske Postmannslag og Norsk Postforbund et stykke fra hverandre. Norsk Postforbund ble opprinnelig dannet av postbudene, og hadde en naturlig tilhørighet til arbeiderbevegelsen, mens Det norske Postmannslag ivaretok funksjonærenes interesser og hørte til på den borgerlige siden. Man snakket om den lavere og høyere etat. I år 2000 slo de to store forbundene seg imidlertid sammen. Sammenslutningen av Den norske Postorganisasjon og Norsk Postforbund medførte navneendring, og kalles idag Postkom (Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund). Organisasjonen har i 2009 ca. 22.000 medlemmer, og er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og LO Stat.

Arkivene

Arkivene etter fagforeningene er private, og omfattes ikke av loven om pliktig avlevering. Den historiske betydningen disse arkivene har ført til at de likevel kan være avlevert til statlige, kommunale eller private arkivinstitusjoner.

Arkivene i Bergen Byarkiv

Arkivet etter postens fagforeninger i Bergen er avlevert Bergen Byarkiv, for eksempel Den Norske Postorganisasjon (A-3125), Norsk Postforbund (A-3124), Hordaland Postopnarlag (A-3772) Skorpen feriehjem (A- 3672), Bergens postassistentforening (A-xxxx), Salhus Poståpneri (A-1627) og en rekke andre. Opplysninger om bygging av nytt posthus i Bergen kan dessuten finnes i Byggekomiteen for nytt posthus i Bergen (A-1418). Bruk av disse arkivene er omfattet av spesielle klausuler for privatarkiv. Bruk og adgang gis av Postkom Hordaland.

I møtebøker, årsmeldinger og saksarkiv kan man finne dokumentasjon på hvordan foreningen har organisert sin virksomhet og hvilke saker de har kjempet for. Den første møteboken i arkiv etter DNP i Bergen er fra 1911. Kopier av utgående brev finnes fra 1900, og saksarkiv finnes fra 1901. Etter krigen hadde man en enorm utvikling i postverket. Det ekspanderende driftsgrunnlaget krevde utvikling av stadig nye tjenestegrener. Saksarkivet inneholder informasjon om for eksempel Postgiro, Postsparebank, saker vedrørende de ansattes lønns- og arbeidsforhold, samt kursvirksomhet og feriehjem. Her finnes også dokumenter vedrørende distriktskontorene.

Foreningens historie er solid dokumentert i både møtebøker, hefter og bøker skrevet i anledning jubileer. I arkivet finnes et brev med postale erindringer fra andre halvdel av 1800-tallet, skrevet til 50-årsjubileet 1934 av postmester Anton B. Wilhelmsen, medlem av foreningen allerede fra stiftelsesåret i 1895, vedlagt en tegning av Bergen Posthus 1872-1894. Kretsens historie 1895-1910 finnes håndskrevet av kretsformann Olaf Jæger under arkivserien referansemateriale. Kretsens historie 1910-1924 er skrevet av kretsformann Alfred Klokseth. Dessuten finnes et festskrift med kretsens historie 1895-1955.

Arkivet har vært mye brukt av historieskrivere. Noe arkivmateriale er kommet ut av sin opprinnelige sammenheng og er havnet i egne mapper under rubrikken "Historie". (Se seriene Ee og Zc). Dette gjelder også materiale vedrørende andre verdenskrig. Her finnes opplysninger om stillingsblokade, arbeidsforhold og om personale. Oppgjør og oppbygging etter krigen er også rikt dokumentert i arkivet.

Feriehjem

Gjennomslaget for krav om sommerferie gav grobunn for enda et samvirke i fagforeningene. Det første feriehjemmet kom fra typografene i 1899 og var opprinnelig et rekonvalesenthjem. På tyvetallet hadde ideen for alvor slått gjennom. Skorpen Feriehjem på Nordstrøno i Os ble kjøpt av DNP i 1923, og var i organisasjonens eie til 2008, da den ble kjøpt opp av Os kommune. Saksarkivet inneholder informasjon om kjøp, utbygging, finansiering, drift, administrasjon, økonomi, aktiviteter og dugnadsarbeids. Skorpen Feriehjem er skilt ut som egen arkivskaper (A-3672), men saksarkivet har informasjon om både Skorpen feriehjem, Måvasshytta og Bjørkholt. Måvasshytta har eget saksarkiv i serien Ed.

Litteratur

• O.H Fougner: Det norske Postmannslag 1884-1934, Oslo 1934
• Schou, August: Lærebok i norsk posthistorie. Poststyret 1957
• Berrum, Hans: Norges Posthistorie 1647 - 1719. Kristiania 1902
• Bauge, Arthur: Kamp for bedre kår. Bergen Krets av Norsk Postforbund 1892-1992. Bergen 1992
• Eldøy, Kåre og Sunde, Ansgar: Hundre år med posten. Hordaland krets 1895-1995. Utgitt Bergen 1995.
• Sammenslutning av DNP Det Norske Postmannslag og PLF Poståpnernes Landsforbund til ett forbund. Utredning 1975. Fra arkiv oppbevart ved Bergen Byarkiv, A-3125.
• Kretsens historie 1895-1955. Festskrift fra 1955. Fra arkiv oppbevart ved Bergen Byarkiv, A-3125.
• Jæger, Olaf: Vestenfjelske krets av Det Norske Postmannalags historie 1895 til 1910. Håndskrift laget til tredveårsjubileet i 1925. Fra arkiv ved Bergen Byarkiv, A-3125.
• Klokseth. Alfred: Kretsens historie 1910-1924. Fra arkiv oppbevart ved Bergen Byarkiv, A-3125.

Eksterne lenker

• Fra monopolist til markedsaktør
• Oppføring i PaxLeksikon