Skolemat

Skolemat er mat, vanligvis lunsj, men iblant også mellommåltid, som serveres på en skole. Slik mat finnes i mange land, men Sverige og Finland skiller seg ut, ved at skolematen i grunnskolen er lovbestemt. I andre skoler tar elevene ofte med seg matpakke hjemmefra, som spises på skolen.

Svensk skolelunsj (vegetarisk uke)

Sverige

Skolemåltid i Sorsele på slutten av 1970-tallet.

Skolemat forekom i ulike former lokalt allerede på slutten av 1800-tallet. Enkelte skoler, kommuner eller organisasjoner (for eksempel Røde Kors) var tidlig ute med å servere skolemat der man så anså at det var behov. Det var dog først på begynnelsen av 1900-tallet at man på alvor begynte å diskutere om skolemat var en del av skolens ansvar. I takt med økt urbanisering og økning av skoleplikten kom lærere og skoleleger i kontakt med mange av Sveriges unge, og man begynte i større grad å uroe seg for næringsstandarden blant barn. Et resultat av dette var at det ble lagt frem et forslag om at skolen skulle ta en viktig rolle i barns utvikling gjennom å tilby et ordentlig måltid om dagen. Storbyene og de norrländske kommunene og skoledistriktene var tidlig ute med å gi elevene skolemat i større skala.

Først på 1930-tallet begynte skolemat å bli diskutert på alvor i Sverige. Arbeiderbevegelsens styrke og uroen for det minkende antall nyfødte barn bidro til at flere ble overbevist om at noe burde gjøres. Befolkningskommisjonen, som ble ledet av Gunnar Myrdal, anbefalte skolemat som ett av mange tiltak i den statlige utredningen Betänkande i näringsfrågan (1938:6) som var ment å redusere kostnaden for flerbarnsfamilier, øke ernæringsstandarden i befolkningen og indirekte oppmuntre til at flere fikk barn. Fra og med 1938 kunne kommunene og skoledistriktene søke staten om støtte til å tilby elevene skolemat. På begynnelsen av 1940-tallet hadde rundt 13 prosent av Sveriges grunnskoleelever skolemat. Den store forandringen kom i 1946 da regjeringen gikk inn for at alle kommuner skulle få statsstøtte dersom de oppfylte kravene stilt i kunngjøringen (1946:553). Statsstøtten er utformet slik at de fleste kommuner får dekket minimum 50 prosent av sine direkte kostnader. Det er også mulig å søke om støtte til inventarkostnader i forbindelse med introduksjon av en skolematordning. Vilkårene i kunngjøringen er blant annet at alle elever i grunnskolen, uansett behov, skal få gratis skolemat.

I de påfølgende årene begynte flere og flere kommuner med skolematordning i Sverige.

Skolematen idag

Skolematordningen eksisterer i dag i førskolen, grunnskolen og i den videregående skolen. Ofte tenker man bare på maten som serveres i grunnskolen når man bruker begrepet skolemat.

I henhold til den svenske skoleloven av 1997 er kommunene i Sverige ansvarlig for å tilby gratis mat til elever i grunnskolen (men ikke i den videregående skolen (gymnasieskolan)). Det eksisterer imidlertid ingen spesifikke krav om dette, og kvaliteten på maten kan variere mye mellom ulike skoler og kommuner.

For å kunne garantere en høy næringsmessig kvalitet på skolematen har Livsmedelsverket fått i oppdrag av Riksdagen å lage retningslinjer for skolemat.

Store skoler har som regel egne kjøkken, mens små skoler vanligvis ikke har ressurser til selv å lage mat. Fryst eller ferdiglaget mat transporteres da ut til skolene, der kun oppvarming eller gjenoppvarming skjer. Selv i «skikkelige» skolekjøkken er bruk av halvfabrikata utbredt. En ansatt ved et skolekjøkken har den offisielle tittelen skolmåltidsbiträde, men går populært under betegnelsen «mattant» eller «bambatant». De pleier å bruke særskilte arbeidsklær, som for eksempel forkle og kokkelue.

Skolematen serveres og inntas vanligvis i en skolematsal. I Göteborg-området og traktene rundt Kiruna brukes «bamba» som benevnelse på skolematsalen.

Frem til 1990-årene ble det som hovedregel kun servert ett lunsj-alternativ i skolene. Senere har det blitt vanligere med en alternativ varmrett og/eller surmelk med corn flakes eller müsli. Fra 2000-tallet tilbyr mange skoler alltid minst to retter, hvorav minst én vegetarisk rett.

Kritikk, begrensninger og forslag til forbedringer

Iblant har skolematen rykte på seg for å være usmakelig og næringsfattig. Noen mener at en av årsakene er et begrenset budsjett skolene har per elev, mens andre mener at det ikke har særlig betydning, og at det er mulig å lage sunn og velsmakende skolemat uten at det trenger å bli mer kostbart. Det er lagt frem forslag til tiltak for å øke kvaliteten på skolematen, som at maten skal lages fra bunnen av på skolen, at råvarene skal holde høy kvalitet og helst være kortreist (av hensyn til for eksempel miljøpåvirkning), økt elevinnflytelse, mer engasjert skolemåltidspersonale, samt rolig og trygt miljø i matsalen. Dette ble blant annet tatt opp i programmet Matakuten, som ble sendt på TV4 høsten 2008. I programmet fremkom det at anskaffelsesregler forhindrer kommunens muligheter til å bestille fra ulike leverandører, noe som kan begrense tilgangen til råvarer. Regelverket gir mulighet til bestillinger av for eksempel glutenfri mat, men medfører at det ikke kan stilles krav til at maten skal være lokalt produsert, da det kan diskriminere leverandører som ligger lengre unna. Regelverket om offentlige anskaffelser bygger på EU-direktiver og det tar tid å endre eller tilpasse disse. En annen begrensning som fremkom i TV-programmet var at mange mindre skoler ikke hadde skolekjøkken som var utformet for tilberedelse av skolemat, men kun hadde oppvarmingsmulighet. Personalet nevnte i tillegg stress i arbeidet som et problem, noe man antok kunne reduseres ved at personalet begynner å arbeide tidligere på morgenen. For å øke elevenes innflytelse fikk elevene blant annet mulighet til å komme med forslag til matretter og å hjelpe til i skolekjøkkenet.

Frankrike

I Frankrike kan skolematavgiften ikke overstige kommunens selvkost og prisen skal være tilpasset familiens inntekt og størrelse. Måltidsingrediensene koster omtrent 1,50 euro per barn og dag (2013). Totalkostnaden per måltid er omtrent 5,00 euro, hvorav den gjennomsnittlige lønnsmottaker (begge foreldrene arbeider) betaler halvparten.