Skogskrematoriet

krematorium ved Skogskyrkogården i Stockholm

Skogskrematoriet er sammen med den store, åpne Monumenthallen og Trons, Hoppets og Heliga Korsets kapell det sentrale krematorie- og kapellanlegget ved Skogskirkegården i Stockholm. Anlegget ble tegnet i 1935-1940 av Gunnar Asplund og fullførte dermed Skogskirkegårdens landskapsbilde.

Skogskrematoriet med (fra venstre) Trons, Hoppets og Heliga Korsets kapell samt Monumenthallen i november 2009.

Skogskrematoriet er som en sentral del av Skogskirkegården siden 1994 opptatt som en verdensarv, og ansvarlig kommunalråd (borgarråd) i Stockholm Yngve Larsson skrev i 1977 om anlegget: «kanske vågar man säga: stadens skönaste byggnadsverk i vår generation.»[1]

Historikk rediger

 
Veggklokke i venterommet for Heliga korsets kapell
 
Innvielsen i 1940, fra venstre: Torsten Nothin (?), Gunnar Asplund, kronprins Gustaf (VI) Adolf, prins Eugén og Yngve Larsson, alle i sjakett.

Allerede i den opprinnelige konkurranseutlysningen for Skogskirkegården fra 1914 ble det foreskrevet at området skulle ha et hovedkapell med krematorium. Spørsmålet ble diskutert i en 20 års tid, og kirkegårdens hovedarkitekter Gunnar Asplund og Sigurd Lewerentz lagde flere felles forslag, hvorav det siste i 1932. Stockholms bys kirkegårdsnemnd med dens ordfører borgarrådet Yngve Larsson fattet i 1934 beslutningen om å gjennomføre prosjektet, og i januar 1935 presenterte nemnden et relativt detaljert program for krematorieanlegget, med et større og to mindre kapell, og i forbindelse med dette gikk arkitektoppdraget til Asplund alene.[2]

Oppdraget ledet til bitterhet fra Sigurd Lewerentz' side, og sorg og kvaler for Asplund siden begge arkitektene sammen hadde jobbet med et forslag til krematoriet. Nemndens beslutning bygde formodentlig på misnøye med Lewerentz mangel på framdrift som skyldtes hans perfeksjonisme.[3]

De første tegningene var ferdige i november 1935, og de ble behandlet av nemnden i desember. I mai 1936 gikk beslutningen gjennom i Stockholms stadsfullmäktige, som bevilget midler for oppføringen. Hovedtegningene var klare våren 1936 og kontrakt ble skrevet med hovedentreprenøren AB Kasper Høylund i oktober samme år.[2]

Skogskrematoriet ble innviet den 21. juni 1940 av kronprins Gustaf Adolf (blivende Gustaf VI Adolf) sammen med prins Eugén og Yngve Larsson, også Gunnar Asplund kunne delta. Han døde i oktober samme år og ble kremert her. Han er begravd i grav nummer 1B rett utenfor Trons kapell ved siden av Yngve Larssons familiegrav.[4] Et enkelt epitafium bærer inskripsjonen: «Hans verk lever».

Arkitektur rediger

Asplunds forslag omfattet tre separate kapell med et felles krematorium og en åpen monumenthall. Kapellene fikk navnene Trons, Hoppets og Heliga Korsets kapell. Det største av disse tre kapellene er Heliga Korsets kapell som er sammenbygd med Monumenthallen.

Bygningene bindes sammen av tekniske lokaler i bakkant og i kjelleretasjen. Fronten mot kirkegårdens åpne landskap i vest er oppdelt i skilte enheter som sakte trapper oppover langs den skrånende gangveien. Bygningsgruppen når sitt høydepunkt i den tempellignende Monumenthallen. Inntrykket forsterkes av en vannliljedam, som hallen speiler seg i. Asplund skrev selv:

 Monumentaliteten blev medvetet förbehållen det bibliska landskapet [...] Alla kapell är formade kring sin grundmening, kring avskedets svåra ögonblick. 

Gunnar Asplund[5]

Utformingen er stram med enkel eleganse. Fasadene er kledde med gul travertin, detaljer og beslag er utført i Kobber. I Monumenthallen står John Lundqvists Uppståndelsemonument i hallens lysåpning, hvor en gruppe mennesker strekker seg mot himmelen. Hver søyle bærer et oppoverrettet lysarmatur i kobber formgitt av Asplund, som gir et effektfullt inntrykk etter mørkets frambrudd. Monumenthallen og Heliga Korsets kapell adskilles gjennom en hev- og senkbar glassvegg som er smykket med bronserelieff av Bror Hjorth. Fondmaleriet i Heliga Korsets kapell er utført av Sven Erixson.[6]

Eksteriørbilder rediger

Interiørbilder rediger

Detaljbilder rediger

Krematoriet rediger

Skogskirkegårdens gamle krematorium, bygd på slutten av 1930-tallet, brukes ikke lengre. I 2009 gjennomførte Stockholm kommune en arkitektkonkurranse om et nytt krematorium på Skogskirkegården, da det opprinnelige krematoriet i Asplunds anlegg har utspilt sin rolle. Konkurransen ble vunnet av Johan Celsings arkitektkontor sammen med det sveitsiske firmaet Müller Illien Landschaftarchitekten. Deres konkurransebidrag hadde navnet "En sten i skogen". Det nye krematoriet ble klart i 2013. Arkitekturen ble belønnet med Kasper Salin-prisen samme år.

Referanser rediger

  1. ^ Larsson 1977, s. 501
  2. ^ a b Schönbäck et al 1995, s. 6
  3. ^ Caldenby et al (1998), s. 75
  4. ^ svenskagravar.se[død lenke], besøkt 30. april 2017
  5. ^ Caldenby et al (1985), s. 120
  6. ^ Caldenby et al (1985), s. 127

Litteratur rediger

  • Caldenby, Claes; Hultin, Olof; Acking, Carl-Axel, red (1985). Asplund. Stockholm: Arkitektur förlag i samarbete med Arkitekturmuseet. Libris 7754397. ISBN 91-86050-11-7
  • Caldenby, Claes; Eva Rudberg; Thorbjörn Andersson m.fl. (1998). Att bygga ett land: 1900-talets svenska arkitektur. T / Byggforskningsrådet, 1104-8433 ; 1998:9. Stockholm: Byggforskningsrådet, Byggförlaget och Arkitekturmuseet. ISBN 91-540-5813-9 Libris 8358635
  • Larsson, Yngve (1977). Mitt liv i Stadshuset – Andra delen: I tjänst hos denna stolta stad (1920–1954). Stockholm: Stockholms kommunalförvaltning. sid. sid 431 f, 500 f. Libris 7751622. ISBN 91-85676-00-4 (PDF, s. 343–673)
  • Schönbäck, Hedvig; Johansson Ingrid, Tideman Sven (1995). Skogskyrkogården, Stockholm : byggnadshistorisk inventering. Stockholm: Stockholms stadsmuseum
  • Stockholms kyrkogårdsnämnd (1972). Skogskyrkogården och skogskrematoriet, Stockholm. Stockholm: Stockholms kyrkogårdsnämnd. Libris 10971985

Eksterne lenker rediger