Skogsbrødrene

partisaner i de baltiske landene som kjempet mot Sovjetunionen

Skogsbrødrene var en motstandsbevegelse mot Sovjetunionens okkupasjon av de baltiske landene.

Estiske partisaner hviler etter en skyteøvelse i 1953. Fargelagt fotografi.

Mange av partisanene hadde tjenestegjort i Estland, Latvia og Litauens væpnede styrker før okkupasjonen. Partisanene drev sabotasje og geriljakrigføring mot sovjetarméen og etterretningstjenestene fra sine skjulesteder i skogene. De likviderte også tusenvis av sovjetstatens baltiske kollaboratører.[1][2][3][4][5]

Skogsbrødrene mottok i begynnelsen støtte fra amerikansk, britisk og svensk etterretning, men kontakten ble brutt etter at KGB fikk fatt i informasjon og brukte den til å rulle opp spionnettverk og infiltrere motstandsgrupper. Skogbrødrene håpet at vestmaktene ville ta opp en væpnet kamp mot Sovjetunionen og frigjøre de baltiske landene. I stedet ble det en kald krig og stor forbitrelse blant skogsbrødrene (se vestmaktenes svik).[1][6][7]

Sovjetunionens massedeportasjoner av baltere, spesielt bønder som motsatte seg tvangskollektivisering, svekket skogsbrødrene, som lente seg på støtten fra landsbygdbefolkningen. De fleste av motstandsgruppene ble slått ned eller overgav seg i løpet av 1950-årene, men enkelte levde i skjul i flere tiår.

De baltiske landene gjenvant til slutt sin frihet på fredelig vis under den syngende revolusjonen. I Latvia kom den siste av skogsbrødrene ut fra skjul i 1995, 70 år gammel, da de siste russiske troppene hadde forlatt landet.[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b Seim, Jardar (1994). «Dobbelt undertrykkelse i Baltikum». Øst-Europas historie. Oslo: Aschehoug. s. 374. ISBN 82-03-17169-9. 
  2. ^ Godal, Ingvald (1993). Jeg vil dø vakker. Sviket mot Baltikum. Baltere i frihetskamp. Oslo: Leseselskapet. s. 35–38. ISBN 82-7443-0239. 
  3. ^ Anušauskas, Arvydas (red.) (1999). The Anti-Soviet Resistance in the Baltic States (engelsk). Utgitt av Litauens forskningssenter for folkemord og motstand. Vilnius: Duka. ISBN 978-9986-647-10-2. 
  4. ^ Laar, Mart (1992). War in the Woods: Estonia’s Struggle for Survival, 1944–1956 (engelsk). Oversatt av Tiina Ets. Washington, D.C.: The Compass Press. ISBN 978-0-929590-09-7. 
  5. ^ Siersbæk, Poul og Busch, Niels-Peter Granzow (21. januar 2023). «Balterne gikk i krig for friheten: Partisaner bak jernteppet». Historie. Besøkt 14. august 2023.  (Abonnement påkrevet)
  6. ^ Laar, Mart (1992). War in the Woods: Estonia’s Struggle for Survival, 1944–1956 (engelsk). Oversatt av Tiina Ets. Washington, D.C.: The Compass Press. s. 207–220. ISBN 978-0-929590-09-7. 
  7. ^ Hermann, Rudolf (3. august 2017). «Die Nato sticht in ein historisches Wespennest». Neue Zürcher Zeitung (tysk). Besøkt 18. mai 2022. 
  8. ^ Ķibilds, Mārtiņš (28. februar 2019). «The heroism, banditry and naivete of the Forest Brothers» (engelsk). LSM (Latvias allmennkringkastning). Besøkt 16. mai 2022.