Skibet gaar videre
Skibet gaar videre er en roman av Nordahl Grieg, gitt ut i Kristiania i 1924 på forlaget Gyldendal. Det var Griegs andre bok, og hans første roman. Det er en fortelling om sjøfolks liv på sjøen, som også var tema for Griegs debut fra to år tidligere. Romanen fikk stort sett svært gode anmeldelser og mye positiv oppmerksomhet, men ble blant annet kritisert av en del sjøfolk, som så bokens beskrivelser av bannskap, fyll, vold, seksualitet, og fysisk og psykisk sykdom som forsøk på å sverte sjøfolk som gruppe.
.jpg)
Historikk rediger
Første utkast til boken ble skrevet i 1923, og Gudmund Skjeldal mener boken hører til Griegs tidlige fase, fra perioden før han reiste til England.[1] Da den kom ut fikk romanen svært gode anmeldelser fra flere av tidens toneangivende kritikere, blant annet Helge Krog, Sigurd Hoel og Carl Nærup. Den gjorde også suksess hos bokhandlerne og kom i åtte opplag i alt. Den ble også oversatt til ni språk og den fikk ros av viktige skandinaviske litterater og av The New York Times.[2]
Bokens vier mye plass til den nokså rå kulturen hos sjøfolkene, blant annet ender hovedpersonen opp med kjønnssykdommer, og dette førte til konsekvenser. Noen lesere mente boken var pornografisk,[3] og en del sjøfolk mente boken ga en urettferdig skildring av livet på sjøen og anklaget Grieg for å være spekulativ. Samtidig ble fortellingen også trukket frem av Røde kors’ tidsskrift The World Health som en bok som ga et realistisk blikk på de sosiale og helsemessige utfordringene knyttet til internasjonal skipsfart.[2]
Boken rediger
Tematisk sett følger romanen opp Griegs debut, diktsamlingen Rundt kap Det gode håp: Vers fra sjøen fra 1922 som forteller om et norsk dampskips ferd til Australia og var basert på Griegs egne erfaringer som matros. Skibet gaar videre forteller historien om den unge skipsmeklersønnen Benjamin Hall som mønstrer på S/S «Mignon» som lettmatros i Bergen, og følger ferden til Cape Town i Sør-Afrika. Grieg legger særlig vekt på å skildre forskjellen mellom livet ombord og på land: hvilke tanker og drømmer sjøfolket gjør seg om dem de forlater, og diskrepansen mellom personen de er på båten og den de er hjemme.
Romanen forsøker å gi en realistisk skildring av de sosiale og materielle forholdene ombord på båten, hvilke relasjoner de ulike delene av mannskapet står i til hverandre, og hvilken rolle de spiller for skipets helhet. Ved å følge førstereisguttens perspektiv introduseres leseren for alle disse sidene ved livet på båten etter hvert som de åpner seg opp for ham. De realistiske beskrivelsene har et islett av sosiologisk folkelivsskildring og Johan Borgen skriver i sin bok om Grieg at «det var forferdelige ting han skildret. Han skildret sjøfolkenes fattige og uskjønne gleder den hektiske tiden de var i havn. Han skildret meget mer, han skildret også deres lengsel, han gav også et bilde av den kjærlighet havnenes kjærlighet er et vrengbilde av …»[3]
Grieg skrev seg inn i en tradisjon av engelske sjøforfattere, og der debuten skjelte til Rudyard Kiplings eventyrlystne dikt er kanskje Joseph Conrad det mest relevante litterære forelegget for Skibet gaar videre. Slike sammenligninger fant også sted i den samtidige resepsjonen, og den svenske litterære autoriteten Fredrik Böök mente Griegs roman var bedre enn både Conrads og Robert Louis Stevensons sjøromaner siden Grieg var ærligere.[2] Et særlig tema er hvordan livet til sjøs kan knekke et menneske, slik Kjølv Egeland forklarer det: «[S]kipet er ufølsomt og derfor altbeseirende. Det lever sitt uforstyrrelige liv og lider aldri. Og det er bare i forhold til skipet at sjøfolkene har eksistens».[4]
Med dette åpner imidlertid Skibet gaar videre også for en mer allegorisk lesning, hvor skipet som sjøfolket befinner seg på står som representant for hele den industrielle tidsalders uavvendelige marsj fremover, uten hensyn til de livene den eventuelt måtte etterlate på veien.[5] En alternativ lesning er å se skipet som bilde på tilværelsen i seg selv, i tråd med Gudmund Skjeldals mer universaliserende utlegning: «Skipet bør lesast som ein metafysisk storleik, … Er det mogleg å finna meining på ein klode som ikkje synest å bry seg nevneverdig om menneska?»[1]
Referanser rediger
- ^ a b Skjeldal, Gudmund (2012). Diktaren i bombeflyet : Ein biografi om Nordahl Grieg. Oslo: Cappelen Damm. s. 84. ISBN 978-82-02-33511-3.
- ^ a b c Skjeldal, Gudmund (2012). Diktaren i bombeflyet : Ein biografi om Nordahl Grieg. Oslo: Cappelen Damm. s. 83. ISBN 978-82-02-33511-3.
- ^ a b Borgen, Johan (1945). Nordahl Grieg. Oslo: Gyldendal. s. 24.
- ^ Egeland, Kjølv (1953). Nordahl Grieg. Oslo: Gyldendal. s. 26–27.
- ^ «Nordahl Grieg». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 25. januar 2016.