Skeppsbron 46

byggverk i Gamla stan, Stockholm

Skeppsbron 46 er en bygning i Cadmus-kvartaletSkeppsbron i Stockholm.

Skeppsbron 46
LandSverige
StedStockholm kommune
Etablert1648
Kart
Kart
Skeppsbron 46
59°19′20″N 18°04′26″Ø

Skeppsbron 46 och 44 år 1907

Historikk rediger

 
Skeppsbron 46, renovert fasade 2012.
 
Tegning av planlagte endringer i 1742.

Huset ble oppført i 1648 for bakeroldermannen Wickman Corneliusson og er det eneste på Skeppsbron som fortsatt har en fritrapp. Bygningen var på slutten av 1600-tallet eid av dommer Jonas Hansson Merling (død 1697) og ble i 1742 solgt til Nils Schönborg. Han var deleier i tobakksspinneriet Schönborg & Almquist som trolig lå i huset.[1] Fra den tiden eksisterer det en tegning av en ombygging. Ifølge boken Boken om Gamla stan er «rådman Merlings 1600-talshus hårt ombyggt». Mot Skeppsbron fikk huset et lavt enetasjes påbygg på hver side av inngangen som inneholdt butikker, disse er senere revet.

Bygningen skiller seg lett ut i Skeppsbroraden siden fasaden heller mye bakover, til tross for at fundamenteringen er forsterket. Det kan skyldes at de bakre delene av huset har sunket, mens fasaden står på fastere grunn eller på kairester fra middelalderen.[2] Husets vinduer mot Skeppsbron har blitt justert opp gjennom årene, disse står i lodd og danner trapesformede vindunisjer.

Dagens hus har fire etasjer og en loftsetasje og har fem vindusakser mot Skeppsbron. Sokkeletasjens fasade er oppdelt i en høy murt steinsokkel og en rustika del med mindre vinduer, noe som var vanlig på pakkhus på 1600-tallet. I de øvre etasjene er vinduene utsmykket med gesimser. Fasaden ble opprustet 2011.

I hjørnet Södra Dryckesgränd/Skeppsbron ligger Stockholms eneste kurvmakerfirma, Larsson Korgmakare. Der arbeider tredje og fjerde generasjonen kurvmakere. I bygningen finnes det også leiligheter, og tidligere (før 1930-tallet) hadde Sjöhistoriska museet sine lokaler her.

Referanser rediger

  1. ^ «Tobakshistoria: Schönborg & Almqvist.». Arkivert fra originalen 24. mars 2016. Besøkt 10. september 2016. 
  2. ^ Gamla stan - historien som lever, side 223

Litteratur rediger

  • Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). Boken om Gamla stan: en jubileumsskrift. Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Sid. 512. Libris 1445167

Eksterne lenker rediger