Wikipedia

Skeppsbron

gate og kai i Gamla stan, Stockholm

Skeppsbron er en gate og opprinnelig kai (bro var tidligere et synonym for brygge eller kai på svensk[1]) i Gamla stan i Stockholm. Den løper langs Stadsholmens østre side, ved Saltsjön, fra Strömbron i nord forbi Kungliga slottet ned til Slussen i sør. Skeppsbron er en av Gamla stans hovedtrafikkårer og er også Stockholms eldste kai. Allerede på begynnelsen av 1600-tallet la store og dyptgående fartøy til på Skeppsbron. Gustav II Adolf ville gjøre kaien til paradegate på tross av dens funksjon som arbeidsplass. Skeppsbron forble Stockholms viktigste havn på 1700-tallet.[2]

Skeppsbron
Hele Skeppsbron mot sydvest fra Skeppsholmen, mai 2009
Basisdata
LandSverige
KommuneStockholm kommune
Kart
Skeppsbron
59°19′25″N 18°04′31″Ø
Skeppsbron på Commons

Skeppsbrokajen er havne- og kaiområdet øst for gaten Skeppsbron. Skeppsbrokajen kom til i 1854 gjennom Nils Ericson og fikk sitt nåværende navn i 1961.

Historikk rediger

Med 1600-tallets stormaktstid utviklet Stockholm seg til en hovedstad av europeisk betydning. Krigene hadde til å begynne med vært svært lønnsomme for Sverige og kravene om at Stockholm skulle være en representativ storby vokste.[3] I 1634 ble Stockholm offisielt Sveriges hovedstad med en omfattande innflytting av såvel vanlige innbyggere som kjøpmenn, politikere, embetsmenn, militære og en voksende intellektuell elite. Samtidig oppmuntredes dannelsen av handelskompanier. Mer enn to tredjedeler av utenrikeshandelen gikk via Stockholm.[4]

 

Når Stockholm, som da var Gamla stan, ikke lenger behøvde å gjemme seg bak bymurer for å beskytte og forsvare seg, begynte handel og skipsfart å ta i bruk strandområdet på østre Stadsholmen. Strandsonen mot Saltsjön hadde blitt skapt dels gjennom landhøyningen og dels gjennom omfattenden utfyllinger. Nøyaktig når beslutningen om prosjekt «Skeppsbron» ble tatt er ukjent, men tomtesalget begynte i 1629. Handelsmannen Robert Rind var den første som fikk sitt skjøte den 6. november 1630 og bygde huset Skeppsbron 24[5], som fremdeles finnes. Den siste tomten ble solgt i 1669 til Nicodemus Tessin d.e.[6]

 

Ved Skeppsbrons vestre side finnes 24 bygninger fordelt på 19 kvartaler, som sammen utgjør den så kalte Skeppsbroraden. Den følger traseen til Stockholms yngre bymur.[7]

Opphavsmann til Skeppsbron og den så kalte Skeppsbroraden anses å ha vært Gustav II Adolf og han ga tillatelse til å rive bymuren som fremdeles i 1625 var Stadsholmens begrensning og befestning mot øst. Den nye gaten og havnen erstattet byens skeppsbro (dvs kai[1]) fra middelalderen som var Koggbron. Den lå cirka 100 meter lengre inn enn dagens strandlinje. Påler fra denne kaien ble gjenfunnet i 1958 i forbindelse med gravearbeider. Navnet Skeepzbron begynte man å bruke på 1640-tallet.[8]

Bebyggelsen kom til å vende seg mot vannet med en rad høye og smale hus på langsmale tomter. Den var «till nytta och prydnad» og landets første og fremste utstillingsvindu utad, lett synlig for alle besøkende som anløpt Stockholm med skip. Sjøveigen var den viktigste transportleden på denne tid, og den omfattende trafikken over sjøen og langs kaiene kan sammenlignes med flytrafikken på dagens Arlanda lufthavn.

Til tross for en vanskelig økonomisk nedgangstid etter 1760, da statens støtte til manufakturen ble fjernet, ble Skeppsbron fremdeles sentrum for Stockholms handel.

De som bodde og hadde sine foretak her var oftest rike grosserere som kaltes «Skeppsbroadeln».[9] Blant dem fantes flere viktige «Skeppsbrodynastier»; Hebbe, opprinnelig fra Greifswald og Küsel som hadde innvandret fra Lübeck, dessuten familiene Tottie og Arfwedson med det framgangsrike handelshuset Tottie & Arfwedson, som fantes i Tottieska huset.

  • Historiske illustrasjoner
  •  
    Skeppsbron omkring 1690,
    maleri etter Willem Swiddes kobberstikk for Suecia antiqua et hodierna.
  •  
    Skeppsbron mot nord 1790-tall,
    etsning av Johan Petter Cumelin.
  •  
    Skeppsbron mot syd 1860-tallet,
    etsning av Carl Johan Billmark.
  •  
    Gustav IIIs statue 1869,
    Akvarell av Fritz von Dardel.

Mot slutten av 1800-tallet tapte Skeppsbron sin posisjon som Stockholms fremste havneområde for frakt, men passasjerartrafikken var betydelig fram til 1976 når Silja Line flyttet til Värtahamnen.[10] For fraktgodset ble Stadsgårdshamnen bygd ut lengre og lengre østover. Både Skeppsbron og Stadsgården fikk jernbanetilknytning på begynnelsen av 1870-tallet. Samtidig ble Värtahamnen anlagt for statens kullimport[11] og noe senere også Stockholms frihamn i Lilla Värtan[12]. Det var fartøysutviklingen i kombinasjon med landhøyningen som gjorde at Skeppsbron ble for grunn for 1900-tallets store motordrevne skip.[13] Ved anløp ligger disse oftest ute i Saltsjön for anker.

  • Historiske fotografier
  •  
    Skeppsbron, utsikt mot nord 1896.
  •  
    Skeppsbron, utsikt mot nord 1910.
  •  
    Dampbåtene ved Skeppsbrokaien på 1950-tallet.
  •  
    Skeppsbron sørover en vinterdag på 1960-tallet.

Arkitektur rediger

 
Fartøysstevn og Merkur på Skeppsbron 18

De fleste bygninger ble planlagt med pakkhus og kontor i de nedre etasjene, samt boliger og representasjonslokaler høyere oppe. Bygningene ble også utformet av landets fremste arkitekter og med utenlandsk arkitektur som forbilde. Her var blant annet arkitektene Nicodemus Tessin d.e., Nicodemus Tessin d.y., Jean de la Vallée og Erik Palmstedt i virksomhet. På Skeppsbron 20 tegnet Nicodemus Tessin d.e. også et palass til seg selv; Tessinska huset. Til hjelp hadde de utenlandska byggmestere og billedhoggere. Det skulle synes utad at Sverige og Stockholm var velstående.

Skeppsbron var også sentrum for ledelsen av landets næringsliv. Den økonomiske utviklingen gjenspeilte seg i stadig om- og nybygging av eiendommene langs Skeppsbron, spesielt på 1700-tallet og med en kulminering omkring århundreskiftet 1900. Da ble bygningene tegnet av samtidens store arkitekter som Isak Gustaf Clason, Erik Josephson og arkitektfirmaet Hagström & Ekman.

Bygningenes fasader er, med noen få unntak, rikt utsmykket med motiver som leder tanken til nettopp sjøfart og handel. Fartøy, fartøysstevner, Merkurs bevingede hatt og jordkloder gjentar seg på mange av fasadene respektive takene. Merkur, skytshelgen for handel og kjøpmenn, hylles flere ganger. Et unntak er Tullhusets stramme fasade som skaptes av Erik Palmstedt på 1780-tallet.

På siste halvdel av 1800-tallet var det ikke moderne med gustaviansk enkelhet, da skulle fasadene «pyntes» opp med diverse spir og tårn samt påkostede vindusomramminger. En slik omdekorasjon ble blant annet utført på Pauliska huset, på Dångerska huset og på Räntmästarhuset. På 1930-tallet og senere ble samtlige tre husfasader tilbakeført til sin opprinnelige form, senest Räntmästarhusets fasader som ble rekonstruert ved arkitekt Anders Tengbom i 1974.

Bygninger rediger

 
 
Skeppsbroraden 19. juni 2010, dagen før Bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling.
Ved kaien ankrer (fra venstre til høyre) HMS Härnösand, HDMS Viben, det norske kongeskipet KS «Norge» og det danske kongeskipet «Dannebrog» (til høyre).

Fra Stockholms slott til Slussen:

Bilder 2009 Nummer Eiendomsbenevnelse Navn Byggeår Opprinnelig arkitekt Byggherre Eier 2009[14] Leietagere
2009
  2 Æolus 1 Stockholms telegrafstation 1868-1870 Ludvig Hawerman Televerket Fabege Första AP-fonden m.fl.
  4 Bootes 5 Ruuthska palatset 1650-tallet Israel Lagerfelt d.ä. Nordea Livförsäkring Huma Nova m.fl.
  6 Bootes 6 Wittmarckska huset 1652 Sannsynligvis Josef Månsson Nordea Livförsäkring RE/MAX m.fl.
  8 Bootes 7 Skeppsbron 8 1901 Erik Josephson Mälareprovinsernas Enskilda Bank Pro Skandinavia AB Angolas ambassade m.fl.
  10 Orpheus 3 Sjöfartshuset 1666-1671 Nicodemus Tessin d.e. eller Jean de la Vallée Isaac Kock (senere adlet Cronström) Endräkten AB Neptuniorden m.fl.
  12-14 Marsyas 11 Hotel Reisen 1760-tallet, 1930 Host Reality i Stockholm AB First Hotel Reisen
  16 Pyton 6 Sutthoffska palatset 1750-tallet Joachim Sutthoff Simsonship Sweden AB Serica AB mfl
  18 Diana 1 Skeppsbron 18 1909-1910 Hagström & Ekman Grosserer K. Lundström[15] Eris & Co, Förvaltnings AB Kinnevik
  20 Bacchus 1 Brandstodsbolagets hus 1901 Isak Gustaf Clason Städernas allmänna brandstodsbolag Vasakronan AB Filippinenes ambassade i Stockholm, Rumänska kulturinstitutet
  22 Pollux 1 Hobelinska huset 1670 förmodligen Nicodemus Tessin d.e. Johan Paul Hobelin Norimex AB Best Hostel, Ångfartygs AB Strömma Kanal
  24 Castor 1 Dångerska huset 1630-tallet Robert Rind Fastighets AB Drakens Gränd Albert & Jack's Bakery and Deli m.fl.
  26 Apollo 1 Pauliska huset 1680-tallet Nicodemus Tessin d.e. Malmegårds Fastighets AB Kontor
  28 Luna 1 Schönska huset 1768 Johan Martin Schön, (se Johan Schön) Lunett AB Advokatfirman Althin, KFUK-KFUM m.fl.
  30 Glaucus 3 Brandenburgska huset 1600-tallet, ombygd 1767 og 1890 Boliger, kontor[16]
  32 Glaucus 4 Hebbeska huset 1647 Stiernhöök Fastighets AB Kannan Kontor/butikk
  34 Phoebus 10 Nordström & Thulins hus Begynnelsen av 1700-tallets Glasburken 1 Fastighets AB IT-Huset m.fl. Tidligere hovedkontor for Nordström & Thulin
  36 Phoebus 10 Thuenska huset 1674 Nicodemus Tessin d.e. Peter Thuen Glasburken 1 Fastighets AB Kontor
  38 Argus 8 Tullhuset 1783-1790 Erik Palmstedt Gustav III Vasakronan AB Boston Consulting Group mfl
  40 Argus 4 Küselska huset 1693-1701 Nicodemus Tessin d.y. Roland Eliaeson Målarmästarnas Riksförening Målaremästarna, Vandrerhjemmet «2kronor hostel» m.fl.
  42A Proserpina 4 Norra Bankohuset 1772 Carl Johan Cronstedt Riksbanken Statens Fastighetsverk Fastighetsverket mfl[17]
  42B Pluto 1 Södra Bankohuset 1663-1680 Nicodemus Tessin d.e. Riksbanken Statens Fastighetsverk Fastighetsverket
  44 Narcissus 1 Skeppsbron 44 1910, tidigare Levertinska huset Fredrik Dahlberg Carl Smith Folksam Fastigheter Zum Franziskaner m.fl.
  46 Cadmus 1 Skeppsbron 46 1648 Wickman Corneliusson Stadsholmen AB Boliger[18], Larsson Korgmakare, tidigare Sjöhistoriska Museet
  48 Achilles 1 Räntmästarhuset 1660-tallet Nicodemus Tessin d.e., ombygd 1900 av Fredrik Lilljekvist Börje Cronberg Hufvudstaden Kontor/butikk

Bilder rediger

Grunnproblemer rediger

 
Setningsskade på Norra Bankohuset

Store deler av Gamla stans strandnære bebyggelse har blitt oppført på utfyllinger som ikke bare bestod av stabile masser, men også av husholdningsavfall og skrot. På den måten vokste strendene, mens landhøyningen hjalp til. Midt gjennom skeppsbroradens kvartaler går grensen for 1300-tallets strandlinje. Ved at bebyggelsen dels er bygd på fast mark langs Österlånggatan og dels på utfyllinger lenger øst, har eiendommene fått setningsskader. Disse skyldes den pågående landhøyningen som har løftet den gamle pålingen over grunnvannsspeilet, der påletoppene har begynt å råtne, samt at undergrunnen har sunket sammen.

På husenes fasader langs smugene kan man avlese grensen for den faste grunnen i fasadenes sprekkdannelser. Siden begynnelsen av 1900-tallet har man forsterket fundamenteringen til eiendommene i Gamla stan, dog i alt for langsomt tempo, og en del forsterkninger var for dårlig utført. På 1970-tallet økte man takten og arbeidene ble utført med moderne stålpæler som ble drevet gjennom avfallslagene ned til grusåsen. I 1978 hadde 112 hus i Gamla stan behov for forsterkning av fundamenteringen, i 1986 hadde antallet sunket til 67, og omkring år 2000 bør alle hus stå stødig.[19]

Et eksempel på en eiendom som har blitt rammet av setninger er Skeppsbron 46 (bygd 1648), hvis fasade heller kraftig bakover. Det kan skyldes at de bakre delene av huset har sunket, mens fasaden er fundamentert på fastere grunn eller på middelalderens kairester.[20] Husets vindur mot Skeppsbron har stadig blitt justert, disse står i lodd og det har blitt trapesformede vindusnisjer.

På Norra og Södra Bankohusets fasader mot smugene synes tydelig grensen mellom stabil og ustabil grunn. Setningsskadene går tvert gjennom vindusaksene, omtrent midt i smuget.

Kunstnerisk utsmykning rediger

 
Carl Milles Sjöguden, detalj

På den nordligste delen av Skeppsbrokajen finnes Johan Tobias Sergels statue av Gustav III. Gustav III tok selv initiativ til denne skulpturen,[21] som viser kongen da han i triumf stiger i land etter Den russisk-svenske krig (1788–1790) akkurat på den plassen der statuen er plassert. Johan Tobias Sergel var inspirert av den antikke marmorskulpturen Apollo di Belvedere. Statuen er utført i bronse og älvdalsporfyr. Verket ble først ferdig i 1799, sju år etter mordet på Gustav III og kom på plass i 1808. Statuen ble restaurert i 2007.

På den søndre delen av Skeppsbrokajen, omtrent på høyde med Tullhuset står Sjöguden, skapt av Carl Milles i 1913. Skulpturen er av rød granitt og en av Milles tyngste verker. Milles hadde tenkt å plassere ut ti massive, skulpturelle figurer med jevne mellomrom langs byens kaier. Idéen fikk lite gehør og bare Sjöguden ble utført. Først i 1930 ble skulpturen reist på sin nåværande plass på Skeppsbron.

Referanser rediger

  1. ^ a b Svenska Akademiens ordbok: "Bro", betydelse 4 Länkad 2012-01-16
  2. ^ Uppgift enligt "Insyn Stockholm"
  3. ^ Pemer, Mats (red) (2006). Stockholm bygger 06. Stockholm: Stockholmia förlag. Side 15. Libris 10147788. ISBN 91 7031 162 5
  4. ^ Abrahamsson (2004), side 47
  5. ^ Uppgift enligt Hellbom’s Weblog
  6. ^ Huvudstad i omvandling, side 61
  7. ^ Gamla stan - historien som lever, side 159
  8. ^ Stockholms gatunamn, side 52
  9. ^ Stockholm - en historia i kartor och bilder, side 82.
  10. ^ «Skeppsbron». Stockholms Hamn AB. Besøkt 16. september 2016. 
  11. ^ «Värtahamnen». Stockholms Hamn AB. Besøkt 16. september 2016. 
  12. ^ «Frihamnen». Stockholms Hamn AB. Besøkt 16. september 2016. 
  13. ^ Stockholms liv, hur vi bott, arbetat och roat oss under 100 år, Norstedts Förlag, 1950, side 195
  14. ^ Uppgifter enligt 2009 års fastighetskalender
  15. ^ Bankbyggande i Sverige
  16. ^ http://www.bobattre.se/View.asp?BrfId=04808em04808qi
  17. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 20. juli 2014. 
  18. ^ http://www.bofakta.se/filer/nyhetstidningen_gamla_nummer/Nr1-07.pdf[død lenke]
  19. ^ Gamla stan - historien som lever, side 222
  20. ^ Gamla stan - historien som lever, side 223
  21. ^ Skulptur Stockholm

Litteratur rediger

  • Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3). Stockholm: Prisma. Libris 7406664. ISBN 91-518-1125-1
  • Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1981). Bankbyggande i Sverige. Stockholm: Liber Förlag. Sid. 438. Libris 7260267. ISBN 91-38-05745-X
  • Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad (återtryck av del av 1:a upplagan). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. Libris 7269073. ISBN 91-38-90777-1
  • Friman, Helena; Söderström, Göran (2008). Stockholm: en historia i kartor och bilder. Monografier utgivna av Stockholms stad. Nordqvist, Sven (illustratör). Stockholm: Wahlström & Widstrand. Libris 10736828. ISBN 978-91-46-21843-2
  • Hall, Thomas (1999). Huvudstad i omvandling - Stockholms planering och utbyggnad under 700 år. Källström, Gunnar (illustratör). Stockholm: Sveriges Radios förlag. Libris 7409712. ISBN 91-522-1810-4
  • Abrahamsson, Åke (2004). Stockholm: en utopisk historia. Stockholm: Bokförlaget Prisma. Libris 9604083. ISBN 91-518-4264-5
  • Glase, Béatrice; Glase, Gösta & Härén, Gunnar (1988). Gamla stan: historia som lever. Stockholm: Trevi. Libris 7612806. ISBN 91-7160-845-1
  • Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). Boken om Gamla stan: en jubileumsskrift. Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Libris 1445167
  • Klas Nyberg: The «Skeppsbro Nobility» in Stockholms Old Town 1650-1850. A Research program on the role and significance of trade capitalism in Swedish economy and society. Uppsala Papers in Economic History. Research Report No 49. Uppsala 2001
  • Klas Nyberg (Nummer 1, 2003). «Skeppsbroadeln blev rik på ofriheten». Svensk tidskrift.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skeppsbron&oldid=23338892»