Skallagrim Kveldulvsson

Skallagrim Kveldulvsson (Skalla-Grímr Kveldulfsson), født ca. 863, død på 930-tallet, var en norsk viking, skald og landnåmsmann; han var en av de første nordmennene som bosatte seg permanent på Island. Han het egentlig Grímr, men ble kalt Skalla-Grímr, altså Grim med fleinskallen, fordi han ble skallet allerede i ung alder.[1]

Skallagrim Kveldulvsson
Født9. århundreRediger på Wikidata
NorgeRediger på Wikidata
Død10. århundreRediger på Wikidata
Far Kveldulv BjalvessonRediger på Wikidata
Barn Þórólfur Skallagrímsson, Egil SkallagrimsonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, skaldRediger på Wikidata

Han var gift med Bera Yngvarsdtr, og far til Egil Skallagrimson. Hans foreldre var Kveldulv Bjalvesson og Salbjørg Kåresdotter.[2] Kveldulv het egentlig Ulfr, men ble kalt Kveld-Ulfr, fordi han sovnet så tidlig om kvelden og det het at han da kunne bli varulv. (Han var hamrammr.)[1]

Skallagrims bror, Torolv Kveldulvsson, var hirdmann hos Harald Hårfagre og utmerket seg i slaget i Hafrsfjord.

Skallagrims ætt utvandret til Island da den kom i konflikt med Harald Hårfagre, og kongens menn drepte Torolv.

I tillegg for å være kjent som Egils far har han diktet følgende vers:[3]

Nú's hersis hefnd
við hilmi efnd;
gengr ulfr ok ǫrn
of ynglings bǫrn.
Flugu hǫggvin hræ
Hallvarðs á sæ.
Grár slítr undir
ari Snarfara.

Dette betyr: "Nå som adelsmannen (Kveldulfr) har fullført hevnen på kongen (Harald Hårfagre); nå trår ulv og ørn på kongens barn. De nedhogde likene av Hallvard (Hallvard Hardfare og hans folk; fienden) flyktet til sjøen; den grå ørnen river i sårene av Snarfare (Sigtryggr Snarfari var bror av Hallvard Harfare)."

Dersom strofa er ekte er det den første med enderim i nordisk diktning; vanligvis er det Egils dikt Höfuðlausn som regnes som det. En teori er derfor at Egil selv diktet denne strofa, men tilla faren æren for den.

ReferanserRediger