Åpne hovedmenyen
Skálavík
Skálavík
LandDanmark Danmark
Autonomt områdeFærøyene Færøyene
SysselSandoy
KommuneSkálavík
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning139 (2019[1])

Skálavík
61°50′0″N 6°39′0″W

Skálavík (IPA: [ˈskɔalavʊik], foreldet dansk skrivemåte: Skålevig) er en bygd og et sogn på Færøyene. Den 1. januar 2019 hadde Skálavík 139 innbyggere.[1] Bygda ligger i en liten dal som munner ut i en vik på østkysten av Sandoy. Bygda har veiforbindelse over fjellet til Húsavík og Sandur. Det er også en tursti til Húsavík.

Innen Fólkakirkjan er Skálavík er et annekssogn i Sandoyar prestagjald med Skálavíkar kirkja som sognekirke. Administrativt var Skálavíkar sókn en del av Sandoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1930 ble Skálavíkar kommuna, som har samme utstrekning som kirkesognet, utskilt som en egen kommune.[2]

Den fremste næringsveien er landbruk i kombinasjon med hjemmefiske.[2][3] Bygda fikk et moderne kaianlegg i 1970-årene. Kaianlegget måtte repareres, og store deler av den hjemmehørende fiskeflåten erstattes, etter ekstremværet Tuva i 2008.[4][5][6] Bygda har også noe handel og tjenesteyting, deriblant et idretts- og fritidssenter, åpnet i 2011, med hotell, restaurant og møte- og konferansefasiliteter. Senteret var en testamentarisk gave fra fiskebåtrederen Eiler Jacobsen fra Skálavík.[7][8]

Skálavík er første gang nevnt i skriftlige kilder i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.[9] Den regnes som den eldste bygda på østkysten av Sandoy, mens Sandur er den eldste på hele øya.[10] Lagmann Jákup Jógvansson bodde på Dalsgarður i Skálavík, som fra gammelt av en stor kongsgård på Færøyene.[11][12]

Forfatteren Heðin Brú, en av Færøyenes «fire store» i sin generasjon, kom fra Skálavík. Det gjorde også presten, forfatteren og bibeloversetteren Kristian Osvald Viderø.

År Bef. ±%
1801 107
1840 117 +9,3%
1860 138 +17,9%
1890 147 +6,5%
1901 181 +23,1%
1960 232 +28,2%
1966 237 +2,2%
1970 249 +5,1%
1977 234 −6,0%
1983 246 +5,1%
1990 229 −6,9%
2000 162 −29,3%
2010 165 +1,9%
2019 139 −15,8%
Kilde: Offentlig statistikk.[1][2][13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 15. januar 2017. 
  2. ^ a b c Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). bd. 1, d. 2. Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 352–360. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 6. juli 2017. 
  3. ^ Hovgaard, Gestur (2002). Coping Strategies and Regional Policies. Social Capital in the Nordic Peripheries. Country report Faroe Islands. Arbeidsnotat 2002:8. Stockholm: Nordregio – the Nordic Centre for Spatial Development. s. 18. ISSN 1403-2511. 
  4. ^ «Færøerne får stormhjælp fra Island». Politiken (dansk). Ritzau. 7. mars 2008. Besøkt 27. august 2019. 
  5. ^ «Kommunur nevs fyri at lata Skálavík pengar eftir ódn» (færøysk). Kringvarp Føroya. 12. september 2008. Arkivert fra originalen 13. september 2008. Besøkt 3. august 2009. 
  6. ^ «Nú verður illveðursskadda havnarlagið í Skálavík gjørt aftur» (færøysk). Kringvarp Føroya. 29. juni 2008. Besøkt 3. august 2009. [død lenke]
  7. ^ Proctor, James (2016). Faroe Islands (engelsk) (4 utg.). Bradt Travel Guides. s. 143–144. ISBN 978-1-78477-013-6. 
  8. ^ Johannesen, Johnsigurd (2. mars 2015). «Depilin í Skálavík verður nú hotell» (færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 27. august 2019. 
  9. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  10. ^ Brandt, Jesper (1983). «Træk av Færøernes middelaldergeografi». Geografisk Orientering (dansk). 13 (1): 7. ISSN 0105-4848. 
  11. ^ Degn, Anton (1935). «Nøkur brot úr søgu Dalsgarðs». Varðin (færøysk). 15: 20–31. 
  12. ^ Hentze, Jóhan M. (1935). «Ískoyti til ‘Nøkur brot úr søgu Dalsgarðs’». Varðin (færøysk). 15: 111–112. 
  13. ^ Trap, J.P. (1901). «Skaalevig Sogn». Kongeriget Danmark (dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 876. 

LitteraturRediger

  • Viderø, Kristian Osvald (1991). Saga Skálavíkar, Húsavíkar, Skarvanesar, Dals, Skúoyar, Dímunar, Sands, Skopunar, Hestoyar, Kolturs (færøysk). Tórshavn: E. Thomsen. 

Eksterne lenkerRediger