Skálavík
Skálavík (IPA: [ˈskɔalavʊik], foreldet dansk skrivemåte: Skålevig) er en bygd og et sogn på Færøyene. Den 1. januar 2019 hadde Skálavík 139 innbyggere.[1] Bygda ligger i en liten dal som munner ut i en vik på østkysten av Sandoy. Bygda har veiforbindelse over fjellet til Húsavík og Sandur. Det er også en tursti til Húsavík.
Skálavík | |||
---|---|---|---|
Land | Danmark | ||
Autonomt område | Færøyene | ||
Landsdel | Sandoy | ||
Kommune | Skálavík | ||
Tidssone | WET (UTC+0) | ||
Befolkning | 139 (2019[1]) | ||
Skálavík 61°50′00″N 6°39′00″V | |||
Innen Fólkakirkjan er Skálavík er et annekssogn i Sandoyar prestagjald med Skálavíkar kirkja som sognekirke. Administrativt var Skálavíkar sókn en del av Sandoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1930 ble Skálavíkar kommuna, som har samme utstrekning som kirkesognet, utskilt som en egen kommune.[2]
Den fremste næringsveien er landbruk i kombinasjon med hjemmefiske.[2][3] Bygda fikk et moderne kaianlegg i 1970-årene. Kaianlegget måtte repareres, og store deler av den hjemmehørende fiskeflåten erstattes, etter ekstremværet Tuva i 2008.[4][5][6] Bygda har også noe handel og tjenesteyting, deriblant et idretts- og fritidssenter, åpnet i 2011, med hotell, restaurant og møte- og konferansefasiliteter. Senteret var en testamentarisk gave fra fiskebåtrederen Eiler Jacobsen fra Skálavík.[7][8]
Skálavík er første gang nevnt i skriftlige kilder i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.[9] Den regnes som den eldste bygda på østkysten av Sandoy, mens Sandur er den eldste på hele øya.[10] Lagmann Jákup Jógvansson bodde på Dalsgarður i Skálavík, fra gammelt av en stor kongsgård på Færøyene.[11][12]
Forfatteren Heðin Brú, en av Færøyenes «fire store» i sin generasjon, kom fra Skálavík. Det gjorde også presten, forfatteren og bibeloversetteren Kristian Osvald Viderø.
År | Bef. | ±% |
---|---|---|
1801 | 107 | — |
1840 | 117 | +9,3% |
1860 | 138 | +17,9% |
1890 | 147 | +6,5% |
1901 | 181 | +23,1% |
1960 | 232 | +28,2% |
1966 | 237 | +2,2% |
1970 | 249 | +5,1% |
1977 | 234 | −6,0% |
1983 | 246 | +5,1% |
1990 | 229 | −6,9% |
2000 | 162 | −29,3% |
2010 | 165 | +1,9% |
2019 | 139 | −15,8% |
Kilde: Offentlig statistikk.[1][2][13] |
Referanser
rediger- ^ a b c «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (på færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 18. januar 2017. Besøkt 15. januar 2017.
- ^ a b c Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). bd. 1, d. 2. Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 352–360. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 6. juli 2017.
- ^ Hovgaard, Gestur (2002). Coping Strategies and Regional Policies. Social Capital in the Nordic Peripheries. Country report Faroe Islands. Arbeidsnotat 2002:8. Stockholm: Nordregio – the Nordic Centre for Spatial Development. s. 18. ISSN 1403-2511.
- ^ «Færøerne får stormhjælp fra Island». Politiken (på dansk). Ritzau. 7. mars 2008. Besøkt 27. august 2019.
- ^ «Kommunur nevs fyri at lata Skálavík pengar eftir ódn» (på færøysk). Kringvarp Føroya. 12. september 2008. Arkivert fra originalen 13. september 2008. Besøkt 3. august 2009.
- ^ «Nú verður illveðursskadda havnarlagið í Skálavík gjørt aftur» (på færøysk). Kringvarp Føroya. 29. juni 2008. Besøkt 3. august 2009. [død lenke]
- ^ Proctor, James (2016). Faroe Islands (på engelsk) (4 utg.). Bradt Travel Guides. s. 143–144. ISBN 978-1-78477-013-6.
- ^ Johannesen, Johnsigurd (2. mars 2015). «Depilin í Skálavík verður nú hotell» (på færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 27. august 2019.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
- ^ Brandt, Jesper (1983). «Træk av Færøernes middelaldergeografi». Geografisk Orientering (på dansk). 13 (1): 7. ISSN 0105-4848.
- ^ Degn, Anton (1935). «Nøkur brot úr søgu Dalsgarðs». Varðin (på færøysk). 15: 20–31.
- ^ Hentze, Jóhan M. (1935). «Ískoyti til ‘Nøkur brot úr søgu Dalsgarðs’». Varðin (på færøysk). 15: 111–112.
- ^ Trap, J.P. (1901). «Skaalevig Sogn». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 876.
Litteratur
rediger- Viderø, Kristian Osvald (1991). Saga Skálavíkar, Húsavíkar, Skarvanesar, Dals, Skúoyar, Dímunar, Sands, Skopunar, Hestoyar, Kolturs (på færøysk). Tórshavn: E. Thomsen.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Skálavík – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Skálavík – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Skálavík» (på dansk og engelsk og italiensk). faroeislands.dk.