Skálavík

Skálavík (IPA: [ˈskɔalavʊik], foreldet dansk skrivemåte: Skålevig) er en bygd og et sogn på Færøyene. Den 1. januar 2019 hadde Skálavík 139 innbyggere.[1] Bygda ligger i en liten dal som munner ut i en vik på østkysten av Sandoy. Bygda har veiforbindelse over fjellet til Húsavík og Sandur. Det er også en tursti til Húsavík.

Skálavík
Skálavík Faroe Islands 2012.JPG
LandDanmark Danmark
Autonomt områdeFærøyene Færøyene
LandsdelSandoy
KommuneSkálavík
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning139 (2019[1])

Skálavík
61°50′00″N 6°39′00″V

Innen Fólkakirkjan er Skálavík er et annekssogn i Sandoyar prestagjald med Skálavíkar kirkja som sognekirke. Administrativt var Skálavíkar sókn en del av Sandoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1930 ble Skálavíkar kommuna, som har samme utstrekning som kirkesognet, utskilt som en egen kommune.[2]

Den fremste næringsveien er landbruk i kombinasjon med hjemmefiske.[2][3] Bygda fikk et moderne kaianlegg i 1970-årene. Kaianlegget måtte repareres, og store deler av den hjemmehørende fiskeflåten erstattes, etter ekstremværet Tuva i 2008.[4][5][6] Bygda har også noe handel og tjenesteyting, deriblant et idretts- og fritidssenter, åpnet i 2011, med hotell, restaurant og møte- og konferansefasiliteter. Senteret var en testamentarisk gave fra fiskebåtrederen Eiler Jacobsen fra Skálavík.[7][8]

Skálavík er første gang nevnt i skriftlige kilder i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.[9] Den regnes som den eldste bygda på østkysten av Sandoy, mens Sandur er den eldste på hele øya.[10] Lagmann Jákup Jógvansson bodde på Dalsgarður i Skálavík, fra gammelt av en stor kongsgård på Færøyene.[11][12]

Forfatteren Heðin Brú, en av Færøyenes «fire store» i sin generasjon, kom fra Skálavík. Det gjorde også presten, forfatteren og bibeloversetteren Kristian Osvald Viderø.

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1801 107
1840 117 +9,3%
1860 138 +17,9%
1890 147 +6,5%
1901 181 +23,1%
1960 232 +28,2%
1966 237 +2,2%
1970 249 +5,1%
1977 234 −6,0%
1983 246 +5,1%
1990 229 −6,9%
2000 162 −29,3%
2010 165 +1,9%
2019 139 −15,8%
Kilde: Offentlig statistikk.[1][2][13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 18. januar 2017. Besøkt 15. januar 2017. 
  2. ^ a b c Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). bd. 1, d. 2. Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 352–360. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 6. juli 2017. 
  3. ^ Hovgaard, Gestur (2002). Coping Strategies and Regional Policies. Social Capital in the Nordic Peripheries. Country report Faroe Islands. Arbeidsnotat 2002:8. Stockholm: Nordregio – the Nordic Centre for Spatial Development. s. 18. ISSN 1403-2511. 
  4. ^ «Færøerne får stormhjælp fra Island». Politiken (dansk). Ritzau. 7. mars 2008. Besøkt 27. august 2019. 
  5. ^ «Kommunur nevs fyri at lata Skálavík pengar eftir ódn» (færøysk). Kringvarp Føroya. 12. september 2008. Arkivert fra originalen 13. september 2008. Besøkt 3. august 2009.  Ugyldig |dead-url=no" == DeadURL or "nei (hjelp)
  6. ^ «Nú verður illveðursskadda havnarlagið í Skálavík gjørt aftur» (færøysk). Kringvarp Føroya. 29. juni 2008. Besøkt 3. august 2009. [død lenke]
  7. ^ Proctor, James (2016). Faroe Islands (engelsk) (4 utg.). Bradt Travel Guides. s. 143–144. ISBN 978-1-78477-013-6. 
  8. ^ Johannesen, Johnsigurd (2. mars 2015). «Depilin í Skálavík verður nú hotell» (færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 27. august 2019. 
  9. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  10. ^ Brandt, Jesper (1983). «Træk av Færøernes middelaldergeografi». Geografisk Orientering (dansk). 13 (1): 7. ISSN 0105-4848. 
  11. ^ Degn, Anton (1935). «Nøkur brot úr søgu Dalsgarðs». Varðin (færøysk). 15: 20–31. 
  12. ^ Hentze, Jóhan M. (1935). «Ískoyti til ‘Nøkur brot úr søgu Dalsgarðs’». Varðin (færøysk). 15: 111–112. 
  13. ^ Trap, J.P. (1901). «Skaalevig Sogn». Kongeriget Danmark (dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 876. 

LitteraturRediger

  • Viderø, Kristian Osvald (1991). Saga Skálavíkar, Húsavíkar, Skarvanesar, Dals, Skúoyar, Dímunar, Sands, Skopunar, Hestoyar, Kolturs (færøysk). Tórshavn: E. Thomsen. 

Eksterne lenkerRediger