Åpne hovedmenyen

Sjefsregulativet var tidligere det lønnsregulativet som gjaldt for de øverste lederne i staten i Norge, hovedsakelig for embetsmenn, men også for enkelte tjenestemenn. Rundt en prosent av embets- og tjenestemenn var innplassert i sjefsregulativet, mens resten var plassert i hovedregulativet, også kalt det alminnelige regulativet. Sjefsregulativet og hovedregulativet ble samlet kalt statens regulativ. I følge SSB omfattet stillingene plassert i sjefsregulativet hovedsakelig «ekspedisjonssjefer og direktører i sentraladministrasjonen, dommere og biskoper i den sivile ytre etat, professorer ved universiteter og høgskoler, direktører, fagsjefer m.v. i offentlig næringsdrift og anleggsvirksomhet og de høyeste offiserer i Forsvaret».[1]

Sjefsregulativet var formelt delt i syv lønnsklasser, men i lengre tid var bare de første fire klassene i nevneverdig bruk. Hovedregulativet var delt i 21 og senere 22 lønnsklasser. Sjefsregulativet gikk ut av bruk i 1976 og har senere sammen med hovedregulativet blitt erstattet av stillingskoder og statens lønnstrinn.

ReferanserRediger