Siviltjeneste i Norge

Siviltjeneste i Norge var en ikke-militær tjeneste for militærnektere. Tjenesten ble avskaffet i 2012. Personer som hadde slik tjeneste ble kalt sivile tjenestepliktige, etter 1998 sivile vernepliktige. Tjenesten var lenge på 18 måneder, ble så 16 måneder fram til 1997, deretter regulert ned til 12 måneder, den samme tjenestetid som for vernepliktige i Forsvaret.

Sivilarbeidere ble vanligvis satt inn i omsorgsyrker, særlig i barnehager og sykehjem. Mange arbeidet også i ideelle organisasjoner; denne andelen gikk noe ned i senere år. Organisasjonen betalte da deler av deres lønn, men betraktelig mindre enn for en vanlig ansatt.

Tidligere ble totalnektere offisielt klassifisert som sivilarbeidere som utførte tjeneste i en åpen anstalt; dette ble endret på grunn av internasjonalt press, ettersom de i realiteten var fengslet i opptil 16 måneder uten dom.

Opphør av siviltjenesten i Norge

rediger

Den 1. juli 2011 signaliserte Jens Stoltenbergs andre regjering at den ønsket å avvikle den sivile verneplikten.[1][2] Et lovforslag ble sendt ut på høring samme måned med høringsfrist 9. september 2011.[3] Samtidig stanset innkalling av nye mannskaper. Stortinget behandlet saken 7. februar 2012 og vedtok å avvikle ordningen.[4] En endringslov av 20. april 2012[5] trådte i kraft 1. juni 2012 iflg. resolusjon 25. mai 2012 nr. 462.

Grunnlag for fritak fra militærtjeneste i Norge

rediger

Vernepliktige i Norge som av alvorlige overbevisningsgrunner ikke kunne gjøre militærtjeneste av noen art, kunne etter søknad fritas for militærtjeneste og overføres til sivil verneplikt. Dette var regulert i Militærnekterloven fra 1965, § 1.[6] Tidligere måtte man inn til politiavhør for å grunngi sin overbevisning om ikke å delta i militæret, men i 2000 ble det innført et system med egenerklæring da den tidligere ordningen ble sett på som både ressurskrevende og vilkårlig.[7] I praksis betyr dette at enhver vernepliktig som skrev under på et fastlagt skjema fra Justisdepartementet fikk innvilget sin søknad om siviltjeneste. Eneste unntak fra denne praksisen var vernepliktige som tidligere var straffedømt for vold, disse fikk som regel sin søknad avslått.

Tjenestens innhold

rediger

Sivilarbeidere kunne tjenestegjøre i omsorgsarbeid, ideelle organisasjoner m.m. Mange avtjente sin tjeneste hos organisasjoner, skoler og lignende som selv hadde søkt om godkjenning for mottak av sivilarbeidere. Siviltjenesten hadde også egne samarbeidsprosjekter, for eksempel VOKT-prosjektet, en kameratstøtteordning ved ungdomsskoler. I tillegg utførte enkelte sin tjeneste i Dillingøy leir og Hustad leir, for eksempel kjøkkentjeneste.

Asbjørn Herteigs utgravninger av Bryggen i Bergen ble muliggjort ved sivilarbeideres innsats i sommerhalvåret.[8] Arbeidet var definert som «oppdrag», noe som innebar at sivilarbeideren hadde sitt ansettelsesforhold hos Siviltjenesten, og ikke hos den aktuelle organisasjon.

Administrasjon

rediger

Det var Siviltjenesten i Norge (tidligere kalt Siviltjenesteadministrasjonen), underlagt Justisdepartementet, som hadde ansvaret for landets sivilarbeidere. Virksomheten ble drevet fra Dillingøy i Sperrebotn (nær Moss), og alle sivilarbeidere var innom denne leiren før de startet på selve tjenesten. Tidligere hadde man også Hustad leir, men denne ble nedlagt i 2004. Her ble også Forskolen for sivile tjenestepliktige drevet fra 1984–2002. Balder magasin for militærnektere, som før 1992 het Militærnekteren, var bladet om siviltjeneste.

Statistikk

rediger

3.008 søkte om siviltjeneste i 1998. 493 tok siviltjeneste i 2009.[trenger referanse]

Referanser

rediger
  1. ^ Justis- og politidepartementet: Pressemelding, 01.07.2011 Nr.: 62, Slutt på siviltjeneste
  2. ^ Lars Inge Staveland, Gunnar Magnus, Kristoffer Rønneberg: Regjeringen vil avvikle den sivile verneplikten, Aftenposten, 1. juli 2011
  3. ^ NTB: Militærnektere slipper 12 måneders siviltjeneste[død lenke], Vårt Land, 27. august 2011
  4. ^ NTB: Stortinget avvikler sivil verneplikt, Aftenposten, 7. februar 2012
  5. ^ LOV 2012-04-20 nr 19: Lov om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (avvikling av sivil verneplikt)
  6. ^ Militærnekterloven, Lovdata
  7. ^ Stortingets behandling av militærnekterloven 1999[død lenke]
  8. ^ «Utgravningene på Bryggen inn i sin syvende sesong», Bergens Tidende 2. april 1962

Eksterne lenker

rediger
  • SVTU, sivilarbeidernes tillitsmannsutvalg