Siste kapitel (film)
Siste kapitel (dansk: Das letzte Kapitel) er en vesttysk dramafilm fra 1961, regissert av Wolfgang Liebeneiner. Manuset ble skrevet av Georg Hurdalek, etter Knut Hamsuns roman med samme navn fra 1923. Hovedrollene spilles av Hansjörg Felmy, Karin Baal og Helmut Lohner. Baal og Lohner lærte hverandre å kjenne under innspillingen og giftet seg året etter.
| Siste kapitel | |||
|---|---|---|---|
| orig. Das letzte Kapitel | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1961 | ||
| Prod.land | Vesttysk | ||
| Lengde | 109 min. | ||
| Språk | Tysk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Wolfgang Liebeneiner | ||
| Produsent | Walter Koppel ––– Werner Ludwig (eksekutiv produsent) | ||
| Manusforfatter | Georg Hurdalek | ||
| Basert på | Knut Hamsuns roman Siste kapitel | ||
| Musikk | Siegfried Franz | ||
| Sjeffotograf | Heinz Pehlke | ||
| Klipp | Carl Otto Bartning | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Hansjörg Felmy Karin Baal Helmut Lohner | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Agfacolor | ||
| Prod.selskap | Europa-Filmverleih GmbH | ||
| Premiere | 19. oktober 1961 (Palast, Stuttgart, Vest-Tyskland) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Om filmen rediger
Siste kapitel ble spilt inn i august-september 1961 i studio i Hamburg samt i Geiranger, Lom og Gudbrandsdalen i Norge.
Egentlig skulle Gustav Ucicky, som den senere tiden hadde samlet seg noen erfaringer med litterært «nordisk» stoff (Tösen från Stormyrtorpet, Arvingen til Bjørndal), regissere denne filmen.
Da Uckicky var i Hamburg for å forberede filmingen døde han fullstendig overraskende i slutten av april 1961. Deretter ble Liebeneier tilbudt regien.
Handling rediger
Handlingen foregår på et norsk sanatorium med navn Torahus, beliggende i et malerisk landskap. Hit samles folk som lider av forskjellige sykdommer og med høyst forskjellig livsbakgrunn. Flere av dem befinner seg av en eller annen måte på kanten av grava, er gamle og skrøpelige eller meget syke eller innbiller seg begge deler. Døden er allestedsnærværende i deres tankeverden, slutten på livet: «Det siste kapittel». Én av de innlagte på sanatoriet er den altfornektende kynikeren, herr Magnus, som gjerne filosoferer over liv og død og som i sin kjerne er et ondsinnet vesen. Han håper at det lar seg gjøre å helbrede hans psykiske lidelser, som har helt ordinære årsaker, på sanatoriet. Ofte kretser hans tanker rundt selvmord, men hittil har han ikke våget å gå til dette avgjørende skrittet, angivelig fordi det ikke har vært riktig øyeblikk for det.
Julie d'Espard tilhører de andre sanatoriumspasientene, en pen og livlig - men også en litt merkverdig - ung kvinne. Hun er stolt av navnet sitt og av at hun - i ærens navn - også kan snakke fransk. Nå og da går hun og spaserer med den lungesyke og noe svaklige Oliver Fleming, en mann med silkestrømper og elegante manerer. Det ryktes om at han er en finsk greve. Videre er også fru konsul Raben - en kraftig bygd middelaldrende dame - en advokat, en trelasthandler og diverse andre der. Hver dag møtes disse protagonistene, får pleiet sine små, harmløse smerter og ekte problemer, fører mer eller mindre betydningsløse samtaler, verner om håp og bedring eller kjeder seg gjensidig til døde. Flere av dem har innrettet seg etter at de ikke lenger er i stand til å nyte den friske fjelluften eller er rede til å ville oppnå en forbedring av sine faktiske eller innbilte sykdommer. Ingen tvil: Her pleier storbyneurotikere og andre personer (som egentlig ikke mangler noe) sine nevroser, depresjoner, allergier og moderne livsstilssykdommer som fedme og høyt blodtrykk.
Døden er alltid til stede i dette kabinettet av merkverdige mennesker og eksentrikere. På meget kort tid dør syv personer, ikke bare pasienter. Konsul Raben kommer til sanatoriet for å besøke sin kone og dør i et slaganfall. En okse, som har brutt seg løs, treffer en dame med hornene og slenger henne utfor et stup. En mann omkommer i ei ulykke, en lege faller i et hull, som er boret i isen av fiskere. Han blir raskt berget, men dør noe senere av lungebetennelse pådratt av iskulden. En natt bryter det ut en kraftig storm, som fører til en brann som setter hovedbygningen i flammer. Utallige gjester blir ofre for flammehavet, fraregnet «Selvmord som lidenskap»-Magnus som overlever katastrofen. Nå som han endelig er overbevist om livets fåfengthet, ønsker han å henge seg i en tregren, men til syvende og sist henger han seg likevel mer fast til livet, som er ham kjært og han avbryter forsøket.
I forsamlingen av fortvilte og mislykkede karakterer stikker en figur seg fram. Det er bonden Daniel Utby. Han bor i en landsby med en hushjelp i nærheten av sanatoriet. Han er ung og frisk, nøysom og er forfriskende normal sammenliknet med de mislykkede sanatoriumspasientene. Han går opp i sitt arbeid, tillater seg ingen nykker eller særbehandling, elsker livet og ikke døden. Mellom ham og Julie utvikler det seg et kjærlighetsforhold. Daniel, som kun ser herr Glücks eksistens som et hinder for sin lykke, dreper den påståtte rivalen (som også viser seg å være bedrager) med et skudd fra sin jaktrifle. Daniel blir dømt til syv års fengsel. Julie flytter i mellomtiden til hans gårdshus, bringer et barn til verden, skjøtter om åkeren og venter på sin elskedes tilbakekomst.
Rolleliste rediger
- Hansjörg Felmy - Daniel Utby
- Karin Baal - Julie Despard
- Helmuth Lohner - Oliver Fleming
- Klausjürgen Wussow - Magnus
- Robert Freitag - Sakfører Robertson
- Wolfgang Lukschy - Trelasthandler Bertelsen
- Ina Halley - Frk. Ellingsen
- Leo Bieber - Doktor Öyen
- Herta Worell - Fru konsul Ruben
- Siegfried Schürenberg - Konsul Ruben, hennes ektemann
- Helmut Oeser - Lensmann Aslaksen
- Lotte Brackebusch - Martha
- Charles Palant - Helmer
- Hans Fitze - Inspektør
- Günther Kasch - Hustjener
- Jöns Andersson - Grosserer Andresen
- Helga Schlack - Petra
- Laura Albrecht - Karin
- Bettina Schön - Helena
- Hans Mahnke - Pastor
- Yoka Berretty - Fru Magnus
- Hannelore Primus - Frk. Hansen, sekretær
- Jack Hald - Bonden Olaf
- Edeltraut Elsner
Anmeldelser rediger
I rulleteksten dukker Georg Hurdalek opp som manusforfatter. Man tror det knapt. Temmelig amatørmessig har Knut Hamsuns roman blitt filmatisert. Manuset lar disiplin være disiplin og forteller romanen i kinolengde. Intet under at filmen framstår som forsert og snublende... som om den spilles i fast motion. Det merkelige jaget provoserer fram mer enn hoderysting, siden den synes å ville regnes til Heimatfilm-sjangeren, som så visst ikke er oppjaget. Med norske fjell som kulisse (filmet i vakre duse farger) presenterer regissør Wolfgang Liebeneier en imponerende skuespillerstab, som tolker sanatoriumklientellets gleder og sorger. Først og fremst er Felmy alltid Felmy; blant birollene legger man merke til Ina Halley.
- - Die Zeit, 3. november 1961
- - Frankfurter Rundschau
Lexikon des Internationalen Films skriver:
- - Hamburger Abendblatt fra 23. februar 1991 etter en fjernsynsvisning
Referanser rediger
- ^ Das letzte Kapitel Lexikon des Internationalen Films
Kilder rediger
- Das letzte Kapitel (1961) i Svensk Filmdatabas
Eksterne lenker rediger
- (en) Siste kapitel på Internet Movie Database
- (sv) Siste kapitel i Svensk Filmdatabas
- (en) Siste kapitel på AllMovie
- (nl) Siste kapitel på MovieMeter
- (de) Siste kapitel på filmportal.de
