Sinopidonia

Sinopidonia er en slekt av biller som hører til underfamilien blomsterbukker i den artsrike familien trebukker.

Sinopidonia
Nomenklatur
Sinopidonia Holzschuh, 1999
Populærnavn
Blomsterbukker
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Trebukker
Underfamilie		Blomsterbukker
Økologi
Antall arter:		1
Habitat:		i eller ved skog, larvene vanligvis i død ved
Utbredelse:		Asia
Inndelt i

Utseende

En middelsstor, avlang, blankt svart trebukk. Antennene er tynne og omtrent så lange som kroppen. Pronotum er avrundet sekskantet, dekkvingene jevnbrede, mye bredere enn pronotum. Beina er middels lange og tynne.

Levevis

De aller fleste blomsterbukkene har larver som lever i død ved, men det finnes også enkelte som lever i urter, i nedfalne kongler etc. Ingen angriper levende planter. De voksne billene, som oftest er aktive midt på sommeren, besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og andre planter med hvite, åpne blomster. Dette gjelder dog ikke alle artene. Blomsterbukkene er livlige insekter i motsetning til de fleste andre trebukker som virker ganske trege.

Utbredelse

Arten er utbredt i det sørlige Kina (Yunnan).

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
  • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
    • Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
      • Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
        • Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
          • Underfamilien blomsterbukker, Lepturinae Latreille, 1802
            • Stammen Lepturini Latreille, 1802 eller Rhagiini
              • Slekten Sinopidonia Holzschuh, 1999
                • Sinopidonia splendida Holzschuh, 1999

Kilder

• Cerambycidae of the World - Lepturini [1]

Eksterne lenker

• (en) Sinopidonia i Encyclopedia of Life
• (en) Sinopidonia i Global Biodiversity Information Facility
• Sinopidonia – detaljert informasjon på Wikispecies
• (en) Sinopidonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bildegalleri Arkivert 29. november 2018 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata