Simon van der Meer

nederlandsk fysiker

Simon van der Meer (født 24. november 1925 i Haag, død 4. mars 2011 i Genève, Sveits) var en nederlandsk fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1984 sammen med Carlo Rubbia «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning».

Simon van der Meer
Født24. november 1925
Haag, Nederland
Død4. mars 2011 (85 år)
Genève, Sveits
BeskjeftigelseFysiker, oppfinner Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Delft
Christelijk Gymnasium Sorghvliet
EktefelleCatharina M. Koopman
SøskenGay van der Meer
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Academia Europaea (1991–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[1]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
UtmerkelserNobelprisen i fysikk (1984)
FagfeltFysikk
Kjent forStokastisk kjøling

Nobelprisen i fysikk
1984

Som et av fire barn ble Simon van der Meer født i og voks opp i Haag, Nederland, i en familie hvor begge foreldrene var lærere. Han ble utdannet ved byens gymnasium hvor han var ferdig i 1943 under Tysklands okkupasjon av Nederland. Han studerte teknisk fysikk ved det tekniske universitetet i Delft hvor han fikk en ingeniørgrad i 1952. Etter å ha jobbet med høyspentutstyr for elektronmikroskopi for Philips Research i Eindhoven noen år begynte han i CERN i 1956. Han ble her til sin avgang i 1990.[2]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger