Åpne hovedmenyen

En sildeoljefabrikk produserer olje av fiskeråstoff. Råstoff som ble brukt var i første omgang sild, og senere lodde. Sildeoljefabrikkene var et markant innslag i næringslivet i hele Fiskeri-Norge på 1900-tallet. De fleste sildeoljefabrikkene ble etablert i begynnelsen av 1900-tallet og nedlagt på 1980-tallet.

Sildeoljefabrikkene var basert på framveksten av en effektiv fiskeflåte og god tilgang på råstoff. Sild var det vanligste råstoffet fram til 1970-tallet, da sildebestandene ble for hardt beskattet. Lodde overtok da som viktigste råstoff, men på 1980-tallet ble også denne arten overfisket. Sildeoljefabrikkene hadde sesongvariabel drift.

Sildeolje ble brukt til en rekke formål, særlig margarinproduksjon. Fiskemel var et annet produkt.

Vktige lokaliseringsfaktorer for sildeoljefabrikker var nærhet til fiskefeltene, god havn for større fiskefartøyer og tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft. Fabrikkene ble vanligvis lokalisert i utkanten av eksisterende byer og tettsteder, bl.a. på grunn av sjenerende lukt. "Det luktet penger", sa man gjerne.

Haugesund, Florø, Måløy, Ålesund og Kristiansund var byer som hadde en eller flere sildeoljefabrikker.

Neptun sildeoljefabrikk i Melbu i Vesterålen er Riksantikvarens prioriterte kulturminne fra denne bransjen.