Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Sikt- og sakefallsretten er nær knyttet til «hals- og håndsretten», som var adelens rett til å fange forbrytere, reise tiltale og gi dom. Hals- og håndsrett ble innført i Norge ved adelsprivilegier i 1646, men på grunn av liten adel i eneveldetiden fikk aldri hals- og håndsretten noe stor rolle i Norge.

I 1666 ble krongodset i Nord-Norge forpaktet til privatpersoner og dermed var sikt- og sakefallsretten bortforpaktet eller overdratt til private i stor utstrekning helt til unionen med Danmark ble oppløst, men selv om sikt-og sakefallsretten for private formelt sett falt bort etter overgang til den svensk-norske unionen i 1814 levde rudimenter videre frem til siste halvdel av forrige århundre. Grunnloven forbyr sakefall som består av jord eller boslodd (§ 104).

Kilder rediger