Sikkerhetsstyrkene i Nord-Irland

Sikkerhetsstyrkene i Nord-Irland er en fellesbetegnelse på de enheter som har ansvar for å sikre ro og orden, og spesielt å bekjempe terrorisme, i Nord-Irland. Etter at Belfastavtalen ble undertegnet i 1998 har det pågått en gradvis nedtrapping av sikkerhetsstyrkene, i den hensikt å med tiden overlate alt ansvar til det regulære politiet.

PolitiRediger

Den opprinnelige politistyrken i Nord-Irland var Royal Ulster Constabulary (RUC), som ble dannet av de nordirske avdelingene av Royal Irish Constabulary etter delingen av Irland i 1920.

Fra 1920 til 1970 ble RUC assistert av reservestyrken Ulster Special Constabulary. Denne styrken ble oppløst fordi den ikke fungerte som objektiv håndhever av loven.

I 2006 ble RUC reformert, og fikk navnet (NIPS), Northern Ireland Police Servce.

I motsetning til andre britiske politistyrker er det nordirske politiet rutinemessig bevæpnet.

MilitæretRediger

I 1969 gikk British Army inn i provinsen for å gjenopprette orden etter omfattende opptøyer. Det viste seg å være vanskelig å trekke ut styrkene, og nærværet ble i stedet styrket. I tillegg til regulære enheter har British Army sendt etterretningsenheter som 14 Intelligence Company til Nord-Irland, for å bistå i innhenting av informasjon om paramilitære organisasjoner.

Året etter, i 1970, ble Ulster Defence Regiment (UDR) opprettet for å ta over etter Ulster Special Constabulary. UDR bestod av heltids- og deltidssoldater som ble brukt til å støtte politiet og British Army. Det er anslått at mellom 5 og 15% av medlemmene også tilhørte lojalistiske paramilitære organisasjoner. I 1992 ble styrken oppløst, og medlemmene fikk tilbud om å gå inn i Royal Irish Regiment en regulær enhet i British Army som gjør tjeneste både i Nord-Irland og andre steder.

Etter at Belfastavtalen ble undertegnet begynte en gradvis nedtrapping av tilstedeværelsen, og da Den provisoriske IRA i 2005 leverte inn sine våpen for ødeleggelse annonserte British Army at den begynte prosessen med nedleggelse av baser og økte takten for tilbaketrekning.