Sigyn (roman)
Sigyn er en roman av Olav Duun, utgitt i 1913.[1][2] Det er den andre av to bøker med fosterbarnet Sigyn som hovedperson, historien begynte i Nøkksjølia (1910).[3]
| Sigyn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | Olav Duun | ||
| Språk | Nynorsk | ||
| Utgitt | 1913 | ||
| Forlag | Olaf Norlis Forlag | ||
Med denne romanen utvider Duun et tema fra de første bøkene. Hovedpersonene i Marjane (1908) og På tvert (1909) har mye til felles med Sigyn i den første boka om henne: de møter motgang, og reagerer med hardhet, stivsinn og kulde.[4][5] «Sigyn er boka om hvordan Elias og Sigyn overvinner sårheten og tausheten, hvorledes de møysommelig utvikler seg i retning av hverandre, og til slutt møtes i en slags lykke.»[6] Sigyns liv og livssyn utvikler seg «fra gold selvhevdelse til etisk forpliktelse.»[6] «Nøkksjølia er boka om tilpansring, Sigyn boka om avpansring.»[7]
Innhold rediger
Nøkksjølia endte med at ekteparet Elias og Sigyn kjøper gården Nøkksjølia, hvor hun vokste opp som fosterbarn under følelseskalde forhold. Elias kommer fra bygdas største gård Brønnes, men føyer Sigyn og følger henne til Nøkksjølia. Sigyn åpner med at Sigyn og den seks år gamle sønnen Kristian sitter i hagen på Nøkksjølia. Dermed er handlinga plassert minst seks år etter den første romanen.[8] Romanens første del handler om avstanden mellom ektefolkene, og forsøk på å nærme seg hverandre. Elias skildres for det meste som en trygg og stødig ektemann, og et stabliliserende element i Sigyns liv.[8][9] En driftkraft i boka er Sigyns forelskelse i tannlegen Rosendal, en bymann som har vært på jaktopphold i Nøkksjølia og flere ganger kommer tilbake. Sigyns forhold til venninna Thekla er også avgjørende.[8] Sigyn leser og er opptatt av Jonas Lies roman Dyre Rein og dens skildringer av irrasjonell kjærlighet.[8][10]
Familien flytter etter hvert tilbake til Brønnes. Til slutt er Sigyns uro stilnet, og hun har ro i forhold til ektemannen, valget av bosted og viljen til å gi sønnen en god barndom. Romanen slutter med en lykke som noen beskriver som lite overbevisende,[7] men som i alle fall har ført Sigyn til livsvalg og et etisk ståsted som Duun ville fram til. Den siste setningen i boka er «Slik ser det med lukka. Ho kjem når ein kan leva henne forutan.»
Handlingen er lagt til ei fjordbygd i samtida med kyst og rutebåtanløp, men det meste av handlingen foregår på gårder inne i bygda, hvor skogbruk og elvefiske er viktig.[8] Flere av navnene er hentet fra Singsås i Gauldalen, hvor Duun var lærer 1905–1908.[11] Landskapet kan minne om topografien omkring Nakling ved Kolvereid, der Olav Duuns kone Emma hadde sin oppvekst.[12]
Sigyns vakling mellom tilpasning og oppbrudd, mellom «selvovervinnelse og selvrealisering» kan også leses i lys av Duuns eget liv i disse årene. Han hadde en følelse av rotløshet, og syntes at han ikke fikk til å bli bofast.[12]
Dramatisert i 2004 rediger
Otto Homlungs dramatisering Sigyn frå Nøkksjølia hadde premiere på Nord-Trøndelag Teater i 2004.[13] Oppsetningen gjestet Oslo i 2005.[14]
Referanser rediger
- ^ Duun, Olav (1913). Sigyn. Kristiania: Norli.
- ^ Kaare Haukaas (1954). Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi. Oslo: Norli. s. 5.
- ^ Sigyn; aschehoug.no
- ^ Pål Espolin Johnson (1995). «Etterord». Olav Duun: Skrifter i samling. 2 : Hilderøya ; Nøkksjølia ; Sigyn. Oslo: Aschehoug. s. 343-348. ISBN 8203174868.
- ^ Groven, Lars (1998). «Om å vere mindremann». På sporet av Olav Duun : artiklar og kommentarar. Trondheim: Tapir. s. 119-137. ISBN 8251913136.
- ^ a b Pål Espolin Johnson (1973). Mennesket i motgang : en innfallsport til Olav Duuns diktning. Oslo: Cappelen. s. 67-86. ISBN 8202027209.
- ^ a b Leiv Fetveit (1976). «Det verjelause i Olav Duuns dikting». Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet. Oslo: Noregs boklag. s. 93. ISBN 8252201369.. Først trykt i Syn og segn 1967
- ^ a b c d e Hageberg, Otto (1996). Forboden kjærleik. Oslo: Samlaget. s. 41-43, 68-102. ISBN 8252146015.
- ^ Rolv Thesen (1969). Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending. Oslo: Norli. s. 79-85.
- ^ Grethe Fatima Syéd. Olav Duun. Kunsten, døden og kjærlighetens dikter. Vidarforlaget, 2015. ISBN 987-82-7990-298-0 Side 175-179
- ^ Sivert J. Fløttum (1999). «Olav Duun og Singsås». Gauldalsminne. Trondhjem: Historielaget. s. 89-129.
- ^ a b Heming Gujord. Olav Duun : sjøtrønder, forteller. Aschehoug, 2007. ISBN 978-82-03-19075-9. Side 203–207; kapitlet «En femme fatale i bygdeham – dobbeltromanen om Sigyn»
- ^ Sigyn frå Nøkksjølia; dramas.no
- ^ Ida-Lou Larsen: Nord-Trøndelag Teater gjestet Oslo; scenekunst.no, 26.1.2005