Marjane
Marjane er en roman av Olav Duun, utgitt i 1908.[1] Det var den andre boka Duun ga ut, og den hadde sjangerbetegnelsen «forteljing» på tittelbladet.[2]
| Marjane | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | Olav Duun | ||
| Språk | Nynorsk | ||
| Utgitt | 1908 | ||
| Forlag | Olaf Norlis Forlag | ||
Boka var den første boka Duun skrev,[3] og de tidligste utkastene til Marjane skal han ha skrevet allerede i 16-årsalderen og fått refusert hos Aschehoug.[4][5] Boka ble overskrevet flere ganger før den fikk sin endelig form, på nynorsk, og lett ble utgitt av Olaf Norlis Forlag. Heming Gujord skriver i sin biografi om Duun at boka må sees som «et vitnemål om Duuns litterære utviklingshistorie, og da av et stadium som reelt sett allerede var tilbakelagt da boka kom ut.»[4] Både i stil og tema er boka et «barn av nyromantikken» i 1890-åra.[6]
Hovedpersonen i boka er fiskeren og sjømannen Helge, som er ulykkelig forelsket i Marjane. Hun er av høyere sosial status enn ham, og denne ulykkelige, urealiserte «kjærligheten på tvers av standsgrensene er en fiks ferdig litterær formel, skrevet utallige ganger før av Hamsun og mange andre,» mener Gujord.[4] Romanen har flere fellestrekk med Hamsuns roman Victoria (1898). På samme måte som Victoria, dør også Marjane tidlig og tragisk-sentimentalt av tæring.[4] De delene av romanen som skildrer båter og seiling er mer unike, og mer preget av Duuns språk, stil og egne erfaringer.[4]
Helge er en av flere hovedpersoner fra Duuns tidligste bøker som beskrives som tapere eller nederlagsdømte; «dei som måtte træle under ein urettvis og overmektig lagnad, men likevel prøvde å gå rake med si bør gjennom livet.»[7] Den fåfengte forelskelsen i Marjane «representerer den største motgangen for Helge».[8] Helges motstander og rival Andreas er den første av flere smålige «motmenn» og «småmenn» i Duuns diktning.[7]
Referanser rediger
- ^ Duun, Olav (1908). Marjane. Kristiania: Norli.
- ^ Haukaas, Kaare (1954). Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi. Oslo: Norli. s. 5.
- ^ Rolv Thesen (1969). «Innleing». Olav Duun: Skrifter i samling. Bind 1. Oslo: Norli. s. 5-8.
- ^ a b c d e Heming Gujord. Olav Duun : sjøtrønder, forteller. Aschehoug, 2007. ISBN 978-82-03-19075-9. Side 194–197
- ^ Groven, Lars (1998). «Den unge Olav Duun og Marjane». På sporet av Olav Duun. Trondheim: Tapir. s. 42-51. ISBN 8251913136.. Tidligere trykt i Norsk litterær årbok 1992
- ^ Lars Groven (1995). «Etterord». Olav Duun. Skrifter i samling. Bind 1. Oslo: Aschehoug. s. 481-496. ISBN 8203174841.
- ^ a b Thesen, Rolv (1969). Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending. Oslo: Norli. s. 51.
- ^ Pål Espolin Johnson (1973). Mennesket i motgang : en innfallsport til Olav Duuns diktning. Oslo: Cappelen. s. 13-20. ISBN 8202027209.